Av Roy Conradi Andersen
LVIV: Nesten hver natt må luftvernsenheten ut på veien for å forsvare landet sitt mot russiske missiler og angrepsdroner. Kjøretøyene, de kommer fra Norge.
Vi befinner oss i en landsby sør for Lviv, vest i Ukraina. Her holder en lokal luftvernsavdeling til. Gjennom et avansert nasjonalt overvåkningssystem får de beskjed om innkomne angrepsdroner og missiler mot sitt distrikt.
Det er spesielt de iranskproduserte Shahed-dronene som truer befolkningen her. Så å si hver natt går flyalarmen. Luftterroren skaper frykt og fortvilelse i befolkningen.
De siste ukene har angrepene tiltatt i styrke. Ødeleggelsene har vært enorme, og mange av dronene har hatt sivil infrastruktur, som kraftverk, som mål.
– Vi har kun kort tid på oss til å posisjonere oss, sikte og skyte ned. Vi må være mobile og stole på kjøretøyet. Vi setter stor, stor pris på bilene vi har fått fra Norge, sier den lokale kommandanten de frivillige fra organisasjonen Fritt Ukraina nylig fikk møte.
Fritt Ukraina har levert over 130 kjøretøy til Ukraina. De går til fronten eller til luftvernsavdelinger. Bilene kjøpes brukt i Norge, settes i god stand og kjøres av frivillige hele veien til Ukraina og ofte ut til der de skal bli brukt. Der tar soldatene over.
– Vi skrur fast våpenfestet på lastelemmen på de norske bilene. Her står vi og skyter ned dronene når de kommer inn over vårt område, forteller kommandanten.
Det var høsten 2022 at de iranskproduserte Shahed-angrepsdronene begynte å angripe sivil infrastruktur. Dødsdronene har også truffet boligområder og andre mål uten militær betydning. Disse dronene er forholdsvis langsomme med en fart på 180 km/t. De bærer 50 kilo sprengstoff og kan gjøre stor skade.
Men bare for få måneder siden dukket en forbedret russisk versjon av Shahed-dronen opp.
Den nye versjonen har en hastighet på over 500 km/t, noe som gjør jobben til de lokale luftvernsavdelingene betydelig mer krevende.
– Noen er laget i karbonfiber, som gjør at de er vanskeligere å oppdage. Noen har også jetmotorer. De er verre å treffe, men vi klarer det likevel. Det setter store krav til oss, forteller den lokale kommandanten.
Styreleder i Fritt Ukraina, Peter Frølich, legger stor vekt på at utstyret fra Norge skal direkte ut til de som driver den daglige forsvarskampen for Ukraina.
– Det er et stort behov for slike biler i Ukraina. De er arbeidshestene til styrkene. Vi kjøper disse brukt i Norge og setter de i stand, og kjører de helt fram til forsvarsenhetene ved fronten i Ukraina. Vi vet at bilene blir satt stor pris på. Det er små, men viktige bidrag til Ukrainas frihetskamp, sier Frølich.
Les også:
Fritt Ukraina ved fronten: – Klargjørende for hodet
Eks-jagerflypilot Morten (70): – Vi må bidra, ikke bare snakke