Av Roy Conradi Andersen
KYIV: For fem år siden var hun student. Nå reiser Oleksandra Ustinova (38) kloden rundt og møter verdensledere. Oppgave: Å skaffe Ukraina flere og bedre våpen til krigen mot Russland. Nå kommer hun til Norge.
Det er onsdag ettermiddag i det ukrainske parlamentet (Rada) i Kyiv. Store sandsekker ligger stablet ved dørene og i alle vinduer i hele det store staselige bygget. Væpnede soldater holder vakt inne, utenfor er hele området sperret av med piggtråd.
Det er strengt fotoforbud, og sikkerheten er skyhøy når Fritt Ukraina får et eksklusivt møte i maktens sentrum i den ukrainske hovedstaden. Foran oss står en kvinne som på kort tid er blitt en av landets viktigste sivile spydspisser i krigen mot Russland.
Oleksandra Ustinova er leder for «Temporary Special Commission on Arms Control”, eller på godt norsk: Ukranias rustningskommisjon.
Frykter ukrainsk tap
– Vi risikerer til å tape denne krigen om vi ikke får hjelp, raskt. Så enkelt er det. Da vil Europa stå overfor en helt annen og mye, mye farligere sikkerhetssituasjon enn i dag, sier Ustinova.
38-åringen er parlamentarisk leder for opposisjonspartiet Holos, men har likevel fått en svært fremtredende posisjon i Ukraina. Ustinova reiser stadig for å drøfte krigssituasjonen med politiske ledere rundt om i verden. Målet er å skaffe Ukraina mer våpen, slik at landet kan forsvare seg bedre mot den russiske okkupasjonsstyrken, og om mulig slå dem tilbake.
De siste to årene har hun blant annet reist i skytteltrafikk mellom hjemlandet og den amerikanske kongressen. Om kort tid kommer hun på besøk til Norge. Hun er stadig å se i amerikanske nyhetssendinger.
– Vi trenger flere langtrekkende missiler. Vi trenger artilleri. Vi trenger desperat jagerfly. Kyiv kan bli det nye Aleppo, advarer hun.
Ustinova tar oss med på omvisning i parlamentet som ble bygget under Stalin på 1930-tallet. I en monter i trappen ved hovedinngangen ligger det originale ukrainske flagget som ble båret inn her da landet 24. august 1991 brøt ut av Sovjetunionen og erklærte seg fritt og uavhengig.
Opprøret mot den politiske eliten
Oleksandra Ustinova deltok i Euromaidan-opprøret i 2013-2014. I en årrekke har hun studert i USA, på Stanford. I 2019, mens hun studerte i USA, ble hun parlamentskandidat for det nye partiet Holos.
Oleksandra ble valgt inn sammen med svært mange nye og unge mennesker. Valgopprøret mot den gamle eliten førte også til at Volodomyr Zelensky ble president.
En helt ny generasjon ble satt til å styre landet. Lite visste de hva de hadde i vente.
Natt til 24. februar 2022 ble Oleksandra vekket: Russerne var på vei mot Kyiv.
Som parlamentsmedlem var hun et særskilt mål, slik at russerne kunne lamme motstanden og trolig «legitimere» angrepet ved å arrestere og tvinge representantene til å stemme slik Russland krevde.
Slik gikk det overhodet ikke. I stedet ble de russiske spesialstyrkene slått tilbake i slaget om Kyiv. Imens fikk paramententsmedlemmene utdelt hver sin kalasjnikov og pistol.
Ofret småbarnstiden for å kjempe
– Vi måtte google hvordan de fungerte, smiler hun.
Høygravid i 9. måned ble hun kastet inn i landets og sitt livs største kamp. Hennes lille to år gamle datter bor nå med pappa i Texas, mens mamma slåss for friheten i hjemlandet.
– For oss handler dette om å leve eller dø. Det vil bli Bucha over hele landet. Alle her vet det, sier hun.
Hun er stolt over at Ukraina har stått fjellstøtt i sitt demokratiske styresett, til tross for krigen.
– Parlamentet har fungert hele veien under krigen. I de to årene som har gått siden fullskalaangrepet har vi fått vedtatt over 700 lover og bestemmelser. Selv om jeg er opposisjonspolitiker, er ikke krig tiden for normal politikk. Vi er selvsagt uenige, men vi står sammen. Derfor mener jeg og de aller fleste ukrainere at vi ikke kan gjennomføre valg nå. Det vil oppstå splittelser som russene vil utnytte for alt det er verd, sier hun.
Nå ser hun frem til å reise til Norge. Fra 18.- 20. mars besøker hun regjering, folkevalgte og organisasjoner under et besøk til Norge. Hun forteller at Ukraina setter stor pris på hjelpen fra Norge, både fra sivile organisasjoner som Fritt Ukraina, og selvsagt fra norske myndigheter.
NASAMS – et gjennombrudd
Hun mener Norge gjorde et meget viktig og riktig valg allerede i 2022. Da bestemte Norge seg for å hjelpe Ukraina med et bedre luftforsvar mot flyangrep, missiler, raketter og ubemannede droner.
– NASAMS-rakettene Norge ga var et veldig viktig gjennombrudd. Da løsnet det, og etterpå kom mange andre land etter med andre våpen, forteller hun.
Nå er hun svært glad for at Norge, som siste land, nylig sikret en stor våpenleveranse fra Tsjekkia på inntil én million artillerigranater. Det norske bidraget er på inntil 1,6 milliarder kroner.
– Dette er virkelig gode nyheter. Nå håper jeg våpenstøtten trappes opp hos alle vestlige land. Jeg ser fram til å komme til Norge og drøfte videre støtte til Ukraina.
Hun mener flere beslutningstakere bør besøke Ukraina for å bedre forstå hvor alvorlig situasjonen er for øyeblikket.
– Hadde jeg tatt dere med ut til skyttergravene, ville dere ha blitt sjokkert over hvor prekær situasjonen er, sier Ustinova.
EU-flagg i parlamentet
Oleksandra Ustinova tar oss med rundt i parlamentbygget. Inne i hovedkammeret med 450 representantplasser, ruver det ukrainske flagget side om side ved EU-flagget bak talestolen, men også ved hver enkelt representantplass. Det er ingen tvil om hvor landet mener de hører hjemme.
38-åringen ønsker nå at vestlige myndigheter må ha enda hardere kontroll over de mange sanksjonene som er i verksatt mot Russland:
– Vi er fortvilet over at sanksjonene ikke virker. Det siver inn bakveier, noe som gjør at russene kan fortsette å produsere våpen.
Rasmus Hansson er stortingspolitiker fra Miljøpartiet de Grønne. Han var med på turen og besøket i den ukrainske lovgivende forsamlingen. Han lyttet intenst til budskapet. Besøket gjorde sterkt inntrykk på ham.
Rasmus Hansson skremt
– Det er både imponerende og skremmende. Hun hamret inn virkeligheten for meg og oss. Nå står Ukraina med ryggen mot veggen. Det regner russisk artilleri ned på dem. Og de har ikke noe å svare med på stadig flere frontavsnitt. Vi er i ferd med å gjøre det litt for behagelig for oss selv ved å tro at krigen bare foregår på grensen til Donbass og ved Kharkiv. Sannheten er at uten ammunisjon kan situasjonen bli mye verre enn som så.
MDG-politikeren fortsetter:
– Når den som er rustningsansvarlig i det ukrainske parlamentets sier rett ut at de er i ferd med å tape denne krigen, må vi tenke over innholdet i hva hun faktisk sier. For rakner denne fronten, så kan i verste fall veien videre ligge åpen. Da står russerne ved Polen, Slovakia, Ungarn og Romanias grenser, altså NATOs grense. Hva skjer da? Vil vi virkelig risikere dette ved å somle med våpenleveranser? Den avgjørelsen må vi ta nå.
Oleksandra Ustinova takker for besøket fra Fritt Ukraina med følgende beskjed til vestlige demokratier:
– Vi trenger ikke flere lykkeønskninger. Vi trenger våpen.