Roman Tesjkun (37) leder en ukrainsk droneenhet som spiller en avgjørende rolle på frontlinjen. Han har bakgrunn fra digital kartografi og byplanleggingsrett – nå bekjemper han russiske droner og artilleri med avansert teknologi, utviklet i samarbeid med sivile organisasjoner.
– Jeg gikk inn i krigen i 2022 og begynte nesten umiddelbart å jobbe med droner. I dag leder jeg en egen enhet som gjennomfører både angrep og forsvar, sier Tesjkun.

Enheten hans har spesialisert seg på å ta ut russiske stridsvogner, artilleri og infanteri – men også på å avskjære fiendens rekognoseringsdroner, som Orlan, Zala og Supercam. Det har hatt stor effekt.
– Da vi begynte å forstyrre rekognoseringen deres, oppdaget vi straks at bruken av Lancet-angrepsdroner sank kraftig. Lancet er et høypresisjonsvåpen brukt mot vårt artilleri – det lammet fronten. Vi kunne ikke jobbe, og vi mistet folk.
Ved å hindre rekognosering klarte enheten å beskytte både artilleri og forsyningslinjer. Færre bombeangrep traff målene, og intensiteten i russisk artilleri gikk drastisk ned.
– De skyter som om de har en dagskvote å fylle. Tyve granater, helt uten resultat, sier han.
Teknologiutvikling i ekspressfart
Den teknologiske utviklingen skjer i tett samarbeid med sivile aktører.
– All utvikling skjer ved fronten. Vi tester nye ideer og sender til droneutviklere. Kort tid etter får vi det vi ber om. Men vi møter utfordringer, spesielt når det gjelder import av reservedeler fra Kina.
Lovendringer og forsinkede leveranser bremser prosessene, men støtten fra organisasjoner som Fritt Ukraina gjør en stor forskjell.
– Første gang vi møtte Fritt Ukraina var i Mykolajiv i juli 2023. Dere var de første sivile som fikk se hva vi jobbet med – ikke bare de første utlendingene, men de første i det hele tatt. Vi viste frem droner vi hadde tatt fra fienden. Etter det utviklet vi et samarbeid med både Fritt Ukraina og Come Back Alive.
Gjennom dette samarbeidet har enheten mottatt avansert utstyr: droner, biler, kraftstasjoner, satellittkommunikasjon, datamaskiner og nettbrett.
– Alt vi trenger for å operere effektivt. Ecoflow-enheten vi fikk i det første møtet er fortsatt i bruk på våre posisjoner, forteller han.

Sivile organisasjoner dekker gapet
Tesjkun er tydelig på én ting: uten sivile organisasjoner hadde de ikke kunnet holde tritt med behovene på fronten.
– Staten klarer ikke å levere det vi trenger i tide. Det som trengs i dag, kommer først om seks måneder – da er det for sent. Sivile organisasjoner leverer umiddelbart.
Han understreker også hvordan ukrainske droneenheter bygger videre på egne ideer og kunnskap i høy fart.
– Vi starter med en idé basert på teori eller erfaring. Så arbeider vi videre med utviklingen. Noen ganger må den endres tre ganger på én uke – vi kriger ved fronten, fagfolkene jobber i bakre linjer. Med støtte fra sivile aktører får vi akkurat det vi trenger – raskt.

– Vår teknologi er bedre enn deres
Ifølge Tesjkun er det ingen tvil om at Ukrainas teknologiske utvikling overgår Russlands.
– Russerne skryter av «nano-resultater», men deres FPV-droner har ikke endret seg på halvannet år. Hos oss skjer utviklingen kontinuerlig.
Han mener vestlige land har mye å lære om moderne krigføring – og at de henger etter.
– Den militære doktrinen har endret seg fundamentalt. Artilleri er ikke lenger «krigsguden». Droner er fremtiden – men det handler ikke bare om å ha 10.000 droner. Du må utdanne folk. Det tar tid. Vi har gjort det i ekspressfart fordi vi måtte.
Dette er en krig der styrkene innoverer langs frontlinjen og droner til 1000 dollar tar ut store stridsvogner til mange millioner.
– Er NATO klare for en slik krig?, spør Tesjkun.
Han legger til:
– Jeg skyter mot russiske mål 15 kilometer unna fra en posisjon 7,5 km fra frontlinjen. Og jeg har ikke militær, men sivil bakgrunn.
– Krigen kommer nærmere
Tesjkun har en klar oppfordring til europeere:
– Hver europeer kan bidra – uten å blø. Enn så lenge skjer denne krigen i Ukraina. Men før eller siden kommer den til Europa. Kanskje ikke til deg – men til dine barn eller barnebarn.
Se også videointervjuet med Roman Tesjkun

Foto og redigering: Kolbjørn Golis
Oversatt av Ingunn Lunde