Journalist Elin Toft arbeider frivillig med kommunikasjonsarbeid for Fritt Ukraina. Nylig besøkte hun en familie i Kyiv, og fikk høre om en hverdag som er vanskelig for oss i trygge Norge å forstå.
Tekst: Elin Toft
Det er ikke bare ved fronten at den ukrainske sivilbefolkningen lider under Russlands krig. – Hverdagen i Kyiv er krevende. Vi er redde for barna våre, forteller småbarnsmoren Lyudmyla Vakulenko.
Etter halvannet år som flyktninger i Norge, vendte familien tilbake til sitt elskede Ukraina høsten 2023, selv om de visste at det ville medføre betydelig fare. For ekteparet var det vanskelig å forutse hvor slitsom hverdagen ville bli på grunn av de daglige – for ikke å si nattlige – russiske angrepene.
Terrorbombing
Ljuda, som hun kalles, er mamma til to småjenter på 4 og 6 år. Hun og ektemannen Vjatsjeslav Vakulenko prøver å gjøre hverdagen så normal som mulig for de to barna, som begge går i barnehage. Men de har utfordringer som de slapp å tenke på da de bodde på St. Hanshaugen i Oslo.
– Vi opplever den russiske terrorbombingen av sivilbefolkningen nesten daglig, også her i Kyiv. Angrepene har mange negative konsekvenser for befolkningen: Folk sover dårlig siden flyalarmen går både dag og natt. Vi har mangel på strøm og varme på grunn av gjentatte ødeleggelser av energi-sektoren. Og folk har ofte problemer med å komme seg på jobb siden kollektivtransport og butikker stenger når flyalarmen går, forteller Ljuda.
Vjatsjeslav tjenestegjør ikke i forsvaret siden han er over vernepliktig alder. I tillegg har han hovedansvaret for et sykt barn.
-Vi opplever at vi er i konstant fare, og er bekymret for barnas liv og helse. En av de mest vanlige hilsenene mellom folk i Ukraina nå er «Ønsker deg fredelige og rolige dager og netter», forteller ekteparet.
De er modige og standhaftige som flytter tilbake. En viktig årsak er et ønske om å bidra til en normalitet; å holde landet samlet og at ikke alle bare blir borte.
Primus og brettspill
Så hva gjør familien for å holde varmen – og humøret – oppe i den kalde ukrainske vinteren?
Ljuda deler oversikten over strømkutt som hun har fått samme dag. Her er det svarte felt som signaliserer strømkutt, hvite som viser strøm og grå som betyr kanskje kutt. Strømforsyningen har en tidsplan som gjelder hele Ukraina, inkludert Kyiv. Befolkningen får en ny oversikt på mobil hver dag. Den gjelder også for boligblokken i utkanten av Kyiv der familien har en liten leilighet.
De få timene de har strøm, bruker Ljuda og Vjatsjeslav effektivt:
– Vi setter på vaskemaskinen, varmer opp rommene med varmeovner, lader telefoner, powerbanks og andre dingser, og lager mat. Vi har kjøpt LED-striper som kan kobles til powerbanks. Disse stripene er montert i hvert rom, så det er relativt lyst i leiligheten under strømbrudd. Når strømmen er borte lenge, bruker vi en enkel primus til å varme vann til te og varme opp mat. Dessverre starter ikke varmeanlegget i boligblokken vår med én gang, det tar flere timer å få pumpene i gang, forteller Ljuda.
Hun priser seg lykkelig for at familien bor i fjerde etasje og ikke høyere oppe, for heisene fungerer ikke lenger.
– Vi er heldige som bor i fjerde etasje. Men naboene våre i 22. etasje må gå opp trappene. Det samme gjelder vanntrykket i kranene. Vannet når ikke høyere enn syvende etasje. Det er forferdelig for dem som bor høyere oppe.
– Hva med barna?
– Nesten alle skoler og barnehager har generatorer, så det er lys og varme der. Og hjemme får vi tiden til å gå med blant annet perling og brettspill.
Barnesykehus angrepet
Familiens yngste datter Dasja er født med en hjertefeil. Fireåringen var booket inn for en hjerteoperasjon ved Ukrainas nasjonale barnesykehus Ohmatdyt i Kyiv i slutten av juli 2024. Men 8. juli smalt det; sykehuset ble angrepet med en russisk langdistanserakett.
En lege ble drept og flere titalls små pasienter som allerede kjempet for livet ble skadet. Sykehuset fikk store materielle skader.
– Det var et sjokk. Det var en fryktelig dag da russerne bombet boliger, barnehager og forretningssentre over hele landet i tillegg til sykehuset i Kyiv. På grunn av skadene på sykehusbygningene ble Dasjas operasjon utsatt i tre måneder, og flyttet til et annet sykehus.
Kunne ikke gå i bomberom
Dasja ble endelig operert i oktober. Det var en komplisert operasjon, og mor og datter ble værende på sykehuset i tre uker. Dagene på sykehuset ble en nervepåkjenning på grunn av stadige russiske angrep på Kyiv. Under angrepene kunne mange pasienter og deres pårørende ikke søke tilflukt i sykehusets bomberom.
– Det var fysisk umulig å flytte Dasha til et trygt sted under operative inngrep og diagnostiske prosedyrer som ultralyd og MR. Det samme gjaldt etter operasjonen, da hun var innlagt på intensivavdelingen der hun fikk medikamentell behandling og var koblet til nødvendig utstyr. Etter hvert var Dasja sterk nok til at vi kunne gå til bomberommet, men som oftest flyttet vi oss bare ut i korridoren der det er tryggere under angrep enn på et pasientrom med vinduer, forteller Ljuda.
Familien opplevde ikke bare en vanskelig hjerteoperasjon, men også at det ukrainske luftforsvaret skjøt ned en russisk rakett bare 500 meter fra sykehuset.
-Alt ristet, men vinduene holdt, forteller Ljuda og Vjatsjeslav.
Det har heldigvis gått bra med vesle Dasja. Hun har kommet seg relativt fort, leker og er tilbake i barnehagen, forteller foreldrene.
Hva vil Trump gjøre?
På tross av alle vanskene: Ljuda og Vjatsjeslav holder ut og er fast bestemt på å bli værende i sitt kjære hjemland. De er sikre på at Ukraina, med tilstrekkelig støtte fra demokratiske land, kan vinne krigen.
Nå er det bare dager igjen før Donald Trump blir innsatt som president i USA. De angrer ikke på valget de tok om å flytte hjem, men er redd for hva Trump kan finne på når han om noen dager tar over som USAs president.
– Det kommer signaler om at Trump vil stoppe krigen, men gi de okkuperte områdene til Putin. Det er i så fall fryktelig. Vi har ofret så mye og mistet så mange mennesker i kampen mot Russland. I tillegg er mange lemlestet og skadet, fysisk og mentalt. Derfor vil det være vanskelig for ukrainere å akseptere at de okkuperte delene av landet vårt forblir i Putins grep, sier Ljuda. Hun legger til:
-Ukraina er bare en brikke i et stort spill som verdens ledere driver med for å sikre seg penger og makt. Russland begynte forberedelsene til krigen allerede i 1991.
– Hva betyr støtte utenfra?
– Ukraina har en svak posisjon når det gjelder å beskytte vårt territorium og vår integritet, og har ikke nok midler til å kjempe og beskytte oss selv. Derfor er vi avhengige av hjelp utenfra, og at ledere i andre land tar gode beslutninger. Hvis Trump vil avslutte krigen, håper vi at det blir gjort på en måte som er rettferdig for Ukraina, og som ikke belønner Putin, avslutter Ljuda.