- This post is also available in English.
Lars Bugge Aarset bistår med kommunikasjonsarbeid som frivillig for Fritt Ukraina. Han deltok på en transport i juni 2024. Her er hans egen beskrivelse av turen.
Det er lite som minner om et land i krig når vi ser barna leker i fontenen foran operahuset i Lviv. Tilsynelatende går livet sin vante gang for innbyggerne i den vakre byen. Selv om vi blir vekket av flyalarm om natten så oppleves Lviv som trygg.
Jeg fikk en mulighet til å delta på en transport med Fritt Ukraina. Det ble en tur med store kontraster.
I kamp samme morgen
Det var sterkt å møte soldater som hadde vœrt i kamp samme morgen. Den legendariske “Løven” er svadronsjef i HUR, en avdeling innen etterretningstjenesten som opererer droner. De var utrolig takknemlige for både utstyret og kjøretøyene vi hadde med. I tillegg til biler og droner så var kraftige powerbanks svært kjærkomne. Elektronikken de bruker trenger også strøm. Kjøretøy er viktige til å komme raskt frem for å få de russiske styrkene innen rekkevidde for dronene. Like viktig er det å komme seg raskt ut av rekkevidde for russiske våpen. Da vi hilste på soldatene fant “Løven” sikringssplinten fra en håndgranat i hansken. Håndgranaten hadde han kastet samme morgen.
Da vi spurte om hvordan de holdt motivasjonen oppe, svarte de bare:
– Det sier seg selv, vi har familie og barn.
Soldatene skulle direkte tilbake til fronten samme kveld.
Møtet med soldatene gjorde besøket på krigskirkegården etterpå ekstra sterkt. Der blir stadig flere av regionens soldater begravet og gravstedet blir hele tiden utvidet med nye graver.
Alle gravene har bilder og det er tydelig at soldatene ikke bare er unge gutter. Dette er vanlige mennesker i alle aldre og av begge kjønn. Det gjorde sterkt inntrykk å se koner, barn, søsken og foreldre stelle gravene og sørge over sine kjære.
De nyeste gravene var bare noen dager gamle.
Over halvparten av landets strømforsyning er slått ut
Ukrainerne viser en imponerende evne og vilje til både å se fremover og å holde samfunnet i gang. Viseborgermester Serhiy Kiral forteller at folketallet har økt med 150 000 på grunn av krigen. Mange har rømt til Lviv fra de krigsherjede områdene i øst og sør. Lviv er også en viktig by for transport fra og til Polen.
Gamlebyen og sentrum så langt har unngått store ødeleggelser. Derimot angriper russerne sivil infrastruktur. Energiforsyningen er spesielt utsatt og det er sivilbefolkningen som rammes av dette.
– Kraftstasjoner og strømnett i utkanten av byen har blitt bombet en rekke ganger og
størsteparten av kullkraftverkene er ødelagt for godt, forteller han.
Over halvparten av landets elektrisitetsproduksjon er satt ut av spill. Russerne bomber ikke kjernekraftverkene og den gjenværende kraftproduksjonen er i all hovedsak kjernekraft.
– Kullkraftverkene blir neppe gjenoppbygd, sier viseborgermesteren.
I fremtiden ser han for seg at strømforsyningen vil bestå av kjernekraft og små modulære reaktorer. Det vil gi et langt mindre sårbart energinett.
– I mellomtiden må LNG være energikilden, sier han.
Ønsker seg luftvern
Selv om krigen pågår har Lviv et håp om snart å gjenåpne flyplassen. Med tilstrekkelig luftvern vil dette være mulig.
– Vi ønsker oss et Patriotbatteri til dette, sier viseordføreren. Det kan også være mulig å forsvare flyplassen med luftvern fra Polen der luftrommet over Lviv vil være innen rekkevidde.
Utfordring å frakte døde soldater
Irene Avetisian er koordinator for Peoples Self Defence Lviv og vår kontakt i Ukraina. Hun har tidligere drevet sitt eget IT-selskap. Nå jobber hun på heltid for organisasjonen og uten lønn.
– En av utfordringene nå sier hun, er å frakte døde soldater hjem fra fronten. I sommermånedene er temperaturen høy og transporttiden kan være lang tilbake til hjemstedet der de skal begraves.
Ønsket nå er kjølebiler eller helst frysebiler for en mer verdig transport av soldatene på deres siste reise, sier hun.
Skuffet over norsk byråkrati
Besøket i Ukraina var kort og innholdsrikt. Det gir også et lite glimt fra et øyeblikk i Europas historie.
Samtidig er det skuffende å høre at ukrainerne opplever norske myndigheter som langt vanskeligere og mer byråkratiske enn andre land. Det står utstyr klart i Norge og som Ukraina har bruk for, ferdig finansiert, men som ikke kommer ut av landet.
Det hjelper lite at våre politikerne slår seg på brøstet og bevilger milliarder når hjelpen stopper opp i departementet.
Med på transporten var det ti biler, tre ATV-er, droner, PC-er, skjermer, 3D-printere, kamuflasjenett og kraftige powerbanks. Alt på bestilling fra enhetene som med en gang tar utstyret i bruk.
Da er det imponerende å se hva Natalia Antonia Golis, Peter Frølich og resten av ildsjelene i Fritt Ukraina får til. Alle bidrar gratis og hjelpen kommer helt frem til mottakerne. Det er flott å få muligheten til å få bidra bittelitt.
Dersom mange nok bidrar litt så vil Ukraina vinne krigen.
