Per Christian Johannesen (58) har deltatt som frivillig på en transport til Ukraina. – Det gir meg en svært god følelse å ha bidratt bitte litt til dette, sier han.
– Jeg deltok på turen fordi jeg hadde et ønske om å hjelpe de som er blitt trukket inn i en krig de ikke ønsker, og som bærer de svært tunge konsekvensene av den russiske aggresjonen, sier Johannesen.
Per Christian Johannesen er 58 år og fra Oslo. Han er administrerende direktør i CentraGruppen, som også har støttet Fritt Ukraina. Johannesen deltok på en av Fritt Ukrainas transporter i juni.
– Turen var slitsom, med lange dager og lite søvn, forteller han, men det var samtidig en veldig positiv opplevelse hvor det var fint å møte andre frivillige som har det samme ønsket om å bidra til en felles sak. Imponerende å møte deltakere som hadde tatt reisen opptil ti ganger.
Vekket av flyalarm
Transporten gikk til Lviv, som ligger vest i Ukraina, et stykke unna kamphandlingene.
– Turen var godt organisert, og sikkerheten godt ivaretatt. Samtidig kjente jeg på en viss uro da Russland jevnlig bomber mål over hele Ukraina. Et kraftverk like utenfor Lviv ble bombet natten før vi ankom byen. Som «førstereis» skvatt jeg litt da flyalarmen gikk første natten, kort tid etter at vi hadde lagt oss, forteller han.
Takknemlige soldater
Både kjøretøy og utstyr ble levert til soldater i en avdeling hos den ukrainske etterretningstjenesten som opererer droner.
– Det var sterkt å se takknemligheten i øynene til soldatene som tok imot utstyret vi leverte. Soldatene hadde vært i kamp dagen i forveien og skulle tilbake til fronten dagen etter. De forklarte hvor viktig disse leveransene var for dem, forteller Per Christian.
Gruppen besøkte også den stadig voksende krigskirkegården i Lviv.
– Det gjorde inntrykk å se de sørgende familier ved den store krigsgravplassen. Et hav av flagg og blomster med sørgende familier rundt kister med bilder av falne soldater ga et sterkt vitnesbyrd om hvilken ufattelig sorg og lidelse Putins galskap påfører et uskyldig folk, sier han.
Det er nå over to år siden Russland invaderte Ukraina.
– Russland har gått til uprovosert angrep på Ukraina og er i utgangspunktet den dominerende militære part. Ukrainerne er et tappert folk, men er avhengig av vestlig hjelp for å stå imot og bekjempe angriperen. Vesten må stå sammen om bistand til Ukraina, men vesentlig hjelp har blitt utsatt og i noen land er støtten ikke lenger like åpenbar.
– Jeg tenker vi alle må ta inn over oss hva den russiske trusselen innebærer, og hjelpe til etter evne. Det er viktig at våre politikere forstår dette, men like viktig at hver enkelt av oss gjør det vi kan.
Støttet gjennom jobben
– Fritt Ukraina har fått mye positiv omtale gjennom reportasjer i avisene. Det var nok også bakgrunnen til at vi valgte å støtte organisasjonen gjennom jobben. I den forbindelse lærte jeg mer om organisasjonen og fikk også lyst til å bidra selv. Det føles godt å både gi og å bidra med egeninnsats når man vet at alt som samles inn uavkortet går til å Ukraina, sier han.
Det var geneneralsekretær i Fritt Ukraina, Natalia Golis, som kontaktet Johannesen og spurte om han kunne tenke seg å være med på en leveranse av utstyr til Lviv.
– Jeg ble glad for å bli spurt, sier han.
Dekker viktige behov
Johannesen forteller at han fikk en bedre forståelse for hvor viktige behov Fritt Ukraina dekker med sine forsendelser.
– Vi leverte utstyr som var helt konkret etterspurt av ulike ukrainske avdelinger. Vi hadde med droner og høyteknologisk utstyr som noen avdelinger hadde etterspurt, mens kjøretøyene var etterspurt av andre. Fellesnevneren var at Fritt Ukraina klarte å dekke behovet svært raskt med innsamlede midler og frivillig innsats, sier han.
Utstyret som de leverte ble raskt tatt i bruk.
– De ukrainske soldatene fortalte at de melder tilbake til vestlige allierte hvilke erfaringer de gjør seg på slagmarken. De kunne fortelle at våpensystemer som i utgangspunktet burde være svært gode, i noen tilfeller ikke fungerte som de skulle og at tilpasninger til gammelt utstyr ofte fungerte bedre. De fortalte også om en svært rask innovasjonstakt innenfor høyteknologisk utstyr som droner, der erfaringer raskt blir implementert i oppgraderte versjoner, forteller han.
«Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt».
– Det er fort gjort å tenke at det ikke er noen vits å gi eller gjøre noe når man leser om milliardprogrammene som både Norge, EU og USA stiller opp med. Til det kan det sies at disse selvsagt er av avgjørende betydning for krigens gang, men at det primært er snakk om store våpenleveranser. Fritt Ukraina dekker akutte behov som ulike avdelinger trenger for å overleve, sier han.
Hjemme i Norge har Per Christian samboer og to sønner som nå begge har flyttet hjemmefra. Han er fra Oslo hvor han har bodd hele livet, bortsett fra et par år i Forsvaret og noen studieår i USA. Som for mange andre i samme situasjon så har nå fokus dreid bort fra oppfølging av guttenes aktiviteter til plutselig å ha mye tid til andre ting.
– Jeg er glad i å være i aktivitet, så det blir litt langrenn og alpint om vinteren, og annen trening om sommeren. I tillegg er jeg glad i å reise, forteller han.
Johannesen nevner to utsagn som han ofte tenker på og som han synes gir god mening. Det ene er forfatteren Roy Jacobsens som sier at «Det er bedre å gjøre litt enn å mene mye».
-Jeg synes det er utrolig treffsikkert. Det er på mange måter veldig «norsk» å mene mye, og det er for så vidt greit, men veldig fint om man også omsetter meninger til handling, sier Johannesen.
Det andre utsagnet han nevner er at «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt».
– Gjør alle litt så kan man utgjøre en forskjell for de som kjemper vår felles kamp mot urett. Den kampen utspiller seg akkurat nå i Ukraina, stopper den ikke der så er det ikke godt å si hvor den fortsetter, sier Johannesen.
Nesten ikke til å fatte hvor mye ulønnet arbeid som ligger bak
Johannesen vil både berømme Peter Frölich for å ha tatt initiativet til Fritt Ukraina og også takke Natalia Golis for alt arbeidet hun legger ned for organisasjonen, og de mange som har tatt turen til Ukraina flere ganger.
– Det er nesten ikke til å fatte hvor mye ulønnet arbeid som ligger bak. Gevinsten er imidlertid stor; mange menneskeliv er reddet gjennom innsamlede midler og frivillighet. Det gir meg en svært god følelse å ha bidratt bitte litt til dette, sier han.
Turen Per Christian Johannesen deltok på var Fritt Ukraina sin transport nummer 31. Denne gangen bestod leveransen av ti biler, tre ATV-er, datautstyr, 3D-printere, kamuflasjenett og kraftige powerbanks.
