Tekst og foto: Roy Conradi Andersen
KYIV: Med en skuespillerfar som ble dømt til døden, og som satt i Sachsenhausen, har stortingspolitiker Rasmus Hansson (69) frihetskamp i blodet. Nå har han vært i Ukraina og levert utstyr – som frivillig.
– Jeg er flaska opp med at frihet ikke er noe vi skal ta for gitt. Og at totalitære regimer er noe dritt, sier Rasmus Hansson.
MDG-politikeren har meldt seg som frivillig for Fritt Ukraina. Han var med da organisasjonen gjorde sin 23. leveranse, i mars 2024.
Hansson og fem andre frivillige sørget for å kjøre ned fem biler, 20 droner, syv teodolitter (landmålerutstyr), stridsvester, personlig verneutstyr og reservehjul. Leveransene ble gjort i Lviv og Kyiv.
– Det er en utrolig fin erfaring, dette gjør veldig inntrykk. Det er veldig spesielt å være med på å levere dette personlig og rett til dem som trenger det. Dette er folk-til-folk-hjelp som jeg ser ukrainerne setter stor pris på, sier Hanson.
Han kjørte selv en Toyota Hi Lux 180 mil fra Oslo til Lviv, gjennom Polen. I Lviv overleverte han bilen og utstyret personlig til mottaksorganisasjonen People’s Self-Defence Lviv.
Møtte soldater og offiserer i felt
Den tidligere partilederen i Miljøpartiet De Grønne var også ute i felt og møtte en ukrainsk luftforsvarsavdeling som skyter ned russiske missiler og angrepsdroner.
Deretter bar det til Kyiv for å møte parlamentsmedlemmer. Og tre bataljoner som Hansson og Fritt Ukraina overleverte biler, droner og teodolitter (landmålingsutstyr) til.
– Norske ungdommer kan være de neste til å måtte ofre livet, sier Hansson i dette intervjuet med Dagens Næringsliv.
På en snau uke tilbakela han og de andre 280 mil på landeveien.
– Krigen kommer veldig nært på når man får møte de som kjemper helt framme på fremste frontlinje og som har døden rundt seg hele tiden. Å høre deres fortelling er gripende, og jeg har den dypeste respekt for hva disse menneskene er villige til å ofre for seg og oss, sier Hansson.
Frihetskamp går som en rød tråd i Hansson-familien. Bestefaren Michael var president for Nansenkontoret for flyktninger under Folkeforbundet i Geneve.
Faren Knut M. Hansson ble skuespiller, men meldte seg til tjeneste i hjemmefronten da tyskerne angrep Norge i 1940. I 1941 ble han arrestert og satt i Møllergata 19 og på Grini. Etter en stund ble han dømt til døden og sendt til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i 1943.
– Far slapp heldigvis døden. Han kom hjem til Norge med de hvite bussene i 1945, forteller Rasmus Hansson.
Familien huset flyktninger
Men det stopper ikke der. På slutten av 1950-tallet huset familien Hansson en ungarsk flyktning etter Sovjetunionens brutale nedvalsing av det ungarske opprøret i 1956. Og etter at det samme skjedde i Tsjekkoslovakia i 1968, åpnet familien dørene for en flyktningfamilie derfra.
På 1980-tallet jobbet biologen Rasmus Hansson på Svalbard for Norsk Polarinstitutt. Der ble han kjent med polske forskere, og var med å hjelpe Solidaritet-bevegelsen i Polen de neste årene med penger og utstyr.
– Jeg lærte tidlig hva det russiske regimet er i stand til. Jeg er vant til at det finnes saker det er verd å dø for. Men jeg tror nok mange av dem som er født etter 1960 ikke helt har denne virkelighetsforståelsen, forteller han.
Faren Knut gikk bort i 1994.
– Hva tror du din far ville ha sagt hvis han hadde vært i live og opplevd Russlands invasjon av Ukraina?
Rasmus Hansson blir rørt. Han tørker vekk en tåre mens han tenker lenge på svaret.
– Jeg tror han ville ha blitt helt knust. Kanskje ville han ha tenkt at alt var forgjeves, svarer han stille.
Rasmus Hansson forteller at det gir ham mye å drive solidaritetsarbeid. Derfor meldte han seg som frivillig for Fritt Ukraina, organisasjonen som har samlet inn titalls millioner kroner og som regelmessig står for leveranser. I starten av mars 2024 hadde Fritt Ukraina levert 135 kjøretøy, 493 overvåkningsdroner, 18.000 uniformsplagg og støvler, påhengsmotorer, feltsykehus og mye annet som ukrainerne trenger i sin frihetskamp.
69-åringen har stor erfaring fra organisasjonslivet og med bistandsarbeid. Han var generalsekretær i WWF fra 2000-2012.
– Det er helt fantastisk å drive en organisasjon som Fritt Ukraina gjør, med bare frivillige i begge ender, men det er også sårbart. Men dette funker, og det er veldig viktig at det utstyret vi leverer faktisk er noe ukrainerne selv har bedt om. Da unngår man å sende av gårde utstyr som ingen har bruk for, sier Hansson.
Etter en snau uke i Ukraina sitter stortingsrepresentanten igjen med ett tydelig inntrykk:
– Det er prekært behov for nesten alt. Våpen, luftvern, artilleri, droner og annet utstyr. De står overfor en mektig fiende. Taper Ukraina, har vi en enda verre trussel mot våre land i vest. Nå må vi alle bidra, både myndigheter og enkeltpersoner. Dette er ikke bare ukraineres kamp, det vår alles kamp.