Irene Avetisian (36) er koordinator for Peoples Self Defence Lviv og Fritt Ukrainas kontakt i Lviv. Hun har tidligere drevet sitt eget IT-selskap. Nå jobber hun heltid for organisasjonen – uten lønn.
Da krigen brøt ut, flyttet hun umiddelbart til Lviv etter å ha blitt kontaktet av en venn som trengte hjelp med et stort lager. Nå har hun vært der i over to år, og dedikerer all sin tid til å hjelpe folk og jobbe i den frivillig organisasjonen.
– Jeg er ikke lenger involvert i mitt egen firma, fordi jeg selvfølgelig ikke har tid til det nå. Prioriteringene er helt annerledes nå, sier Irene.
– Men jeg er glad for å gjøre det jeg gjør, fordi jeg virkelig føler at dette er noe viktig akkurat nå. Vi må fokusere på dette, og etterpå kan vi komme tilbake til det vi holdt på med før krigen.
Både sivil og militær støtte
Peoples Self Defence Lviv har vært aktiv siden 2014. I begynnelsen av konflikten arbeidet organisasjonen hovedsakelig med å gi militær bistand. Etter en periode med mindre aktivitet, skiftet de til mer medisinsk- og utdanningsstøtte, inkludert gjenoppbygging av skoler og små sykehus i landsbyer.
Men etter at konflikten eskalerte igjen i 2022, har de returnert til å bidra med militær støtte.
– Vi håndterer en rekke prosjekter, fra logistikk og distribusjon av nødhjelp til mer spesifikke tiltak som å utstyre medisinske enheter i forsvaret med nødvendig utstyr, forteller hun.
– Vi skaffer blant annet droner, og utstyr for å finne og rydde miner. Minerydding er kritisk i en krigssituasjon. Dette er verktøy som gir militæret muligheten til å operere mer effektivt og trygt, samtidig som de reduserer risikoen for tap av menneskeliv.
Les også: Titusener venter på proteser
En av våre viktigste samarbeidspartnere
Peoples Self Defence Lviv får støtte fra en rekke land.
– Den internasjonale støtten har vært avgjørende. Den har ikke bare vært viktig for våre daglige operasjoner, men også for moralen til de som er involvert i arbeidet. Samarbeid med andre organisasjoner er en viktig del av vårt arbeid. Fritt Ukraina er en av våre viktigste samarbeidspartnere, sier hun.
– Gjennom dette samarbeidet har vi klart å skaffe og distribuere viktig materiell som har vært avgjørende for våre operasjoner. Fritt Ukraina har hjulpet til med å fylle gapene i ressursene vi trenger, noe som har forbedret vår evne til å respondere raskt og effektivt på behovene på bakken, forteller hun.
En av de største utfordringene er å skaffe spesifikke donasjoner og koordinere logistikk.
– Å få tak i de riktige ressursene til rett tid er ofte en kompleks oppgave som krever nøyaktig planlegging og samarbeid. Til tross for disse utfordringene, er det sterke engasjementet fra frivillige og donorer, spesielt fra Norge, en nøkkelfaktor i å opprettholde og utvide vår innsats, sier hun.
Irene forteller at hun er dypt takknemlig for den kontinuerlige støtten de mottar. Hun oppfordrer til fortsatt samarbeid og god kommunikasjon for å sikre at hjelpen som gis, er så effektiv og målrettet som mulig.
– Selv om situasjonen noen ganger kan virke stabil, er behovet for støtte konstant, og vår innsats er langt fra over, sier hun.
Helt uunværlig for oss
Natalia Golis er operativ generalsekretær i Fritt Ukraina. Hun kjenner Irene godt nå etter en rekke møter i Ukraina og på en iskald grense i vinter.
Irene og vår søsterorganisasjon “Peoples Self Defence Lviv” er helt uunnværlige for oss, sier Natalia Golis.
Sammen sikrer vi total transparens i alle våre leveranser, og direkte kommunikasjon mellom oss og de militære enhetene. Irene er også en fantastiske venn og støtte for alle våre frivillige som har krysset grensen en sen kald natt. I takt med våre økende leveranser så ser vi hvor avgjørende gode partnere er, sier Natalia.
En utfordring å frakte døde soldater i sommervarmen
– I tillegg er Irene en stor inspirasjon for oss alle her i Norge . Vår støtte skal ikke vike så lenge hun og hennes landsmenn kjemper, vi skal fortsette å levere det som trenges, sier Natalia.
En av utfordringene nå på sommeren er å frakte døde soldater hjem fra fronten. I sommermånedene er temperaturen høy og transporttiden kan være lang fra fronten og tilbake til familien og hjemstedet der de døde soldatene skal begraves.
– Et ønske nå er kjølebiler eller helst frysebiler. Det vil en mer verdig transport av soldatene på deres siste reise hjem, sier Irene Avetisian.
En kamp for hele Europa
Irene understreker også de mentale og fysiske utfordringene som mennesker nær frontlinjen står overfor.
– Selv om livet i vestlige byer som Lviv kan virke normalt, må vi huske på at situasjonen er helt annerledes ved fronten. Folk lever med flyalarm daglig og må stadig søke tilflukt. Dette påvirker både deres mentale helse og dagligliv, forklarer hun.
Behovet er fortsatt stort
Hun minner oss på at kampen fortsatt pågår og behovet for støtte er konstant.
– Selv om situasjonen noen ganger kan virke stabil, er det viktig å forstå at krigen ikke er over. Vi trenger fortsatt støtte fra frivillige og donorer. Det er en lang vei igjen, og vi må fortsette arbeidet, sier Irene.
På spørsmål om hun har et budskap til det norske folk, sier hun:
– Vi er her, vi eksisterer fortsatt, og selv om det kan se ut som om det blir bedre eller lettere, er det ikke sannheten. Vi fortsetter å jobbe, vi fortsetter å kjempe for fred i vårt land og for vår ukrainske nasjon. Vi setter utrolig stor pris på støtten. Vi vil bare be dere om ikke å stoppe og fortsette å støtte oss. Selv om det ser ut som om alt blir bedre, ikke stopp, sier hun.
– Akkurat nå er kampen på vårt territorium, men det betyr ikke at det bare er vår kamp. Jeg tror dette er en kamp for hele Europa, sier Irene Avetisian.