Fritt Ukraina har startet Norgeshistoriens største sivile innsamling til luftvern og bakkedroner i Ukraina. Målet er å samle inn penger til utstyr som kan stoppe droneangrep og beskytte soldater og sivile. Innsamlingen er en videreføring av prosjektet “Odins Ravner”, som siden 2024 har bidratt med konkret støtte til frontlinjen.
Norske givere har allerede samlet inn over 71 millioner kroner i årets innsamling. Målet er 100 millioner kroner. Gjennom samarbeid med partnere som “Azov.One” og initiativet “Eastern Barrier” blir alle bidrag matchet av ukrainske givere. Det betyr at støtten kan få dobbelt effekt og samlet nå opp mot 200 millioner kroner.
– Våre partnerskap med ukrainske aktører skaper langt større effekt enn internasjonale bidrag alene og vi bidrar til å inspirere hverandre. Vi er svært takknemlige for hver eneste giver som bidrar. Samtidig må vi satse høyt, fordi denne innsamlingen kan gjøre en reell forskjell på bakken. Skal vi nå målet om 100 millioner kroner, er vi avhengig av både små og store partnere som vil sende en bakkedrone, sier generalsekretær Natalia Golis.
Fjorårets innsamling samlet inn 79 millioner kroner. Nå videreføres arbeidet med høyere tempo og større kapasitet.
Les også: Etter et rekordår i 2025 trapper Fritt Ukraina opp
Dette går pengene til
Pengene går til utstyr som brukes med en gang. Det gjelder både luftvern som stopper droneangrep, og bakkedroner som brukes til logistikk, evakuering og operasjoner i utsatte områder.
Vår første store pakke er sammen med Azovbrigaden som holder linjen i Donetsk. Blant leveransene er interceptordroner som kan stoppe overvåknings- og angrepsdroner, samt bakkedroner som reduserer risikoen for soldater på bakken. Leveransen inkluderer blant annet interceptordroner til Azovbrigaden, som er en av Ukrainas mest kapable droneenheter. Leveransene skaleres fortløpende, og de første er allerede i bruk.
– Dette er et prosjekt som virkelig engasjerer våre givere. De ønsker å bidra direkte til noe som har konkret effekt. Luftvern er et av de viktigste humanitære tiltakene, fordi det beskytter både soldatene langs frontlinjen og sivile fra angrep fra russiske droner, sier Golis.
Dette er ikke første gang nordmenn mobiliserer til luftvern. I 1939 ble folk oppfordret til å bidra for å trygge egne byer.
Frontlinjen former løsningene
Luftrommet over frontlinjen i Ukraina er i dag mettet av droner som brukes til både overvåkning og angrep. Tradisjonelle luftvernsystemer er viktige, men de er ofte dyre og har begrenset kapasitet mot store droner.
– Moderne krig krever fleksible løsninger. Vi trenger både store luftvernsystemer og rimeligere løsninger, sier Golis.
Støtten finansierer ikke bare utstyr, den driver frem ny teknologi utviklet direkte på frontlinjen.
Rask støtte gjør det mulig å levere utstyr direkte til frontlinjen. Det bidrar til å redde liv, men også å utvikle nye løsninger i takt med behovene. Dette er fordelen av vår støtte. Den bidrar til både kampkraft og live innovasjon
– For å holde tempoet oppe trengs det forutsigbare bestillinger. Da kan produsentene skalere og utvikle løsninger sammen med enhetene i felt, sier hun.
Les også: Viderefører farens engasjement – donerer biler til luftvern
Erfaringer fra frontlinjen
Fritt Ukraina sin første luftvern startet høsten 2024 og ga rask effekt. Erfaringene derfra brukes nå til å styrke innsatsen videre.
– Interceptordroner er blitt en viktig del av forsvaret på frontlinjen, sier Golis.
Hun peker på at dette også gjør krigen mer konkret for norske givere.
– Dette handler ikke bare om store våpensystemer. Noen ganger er det teknologi som kan produseres på få uker, og som likevel redder liv.
Bakkedroner spiller også en stadig viktigere rolle. De brukes i områder med høy risiko og gjør det mulig å løse oppdrag uten å sette liv i fare.
Et samarbeid som gir effekt
Prosjektet er et samarbeid mellom norske og ukrainske aktører. Norske bidrag matches av ukrainske partnere, noe som gir større effekt av hver krone.
Målet er å styrke både luftvern og kapasiteten på bakken.
– Ved å stoppe dronene redder vi liv. Det er kjernen i prosjektet, sier Golis.
Under understreker samtidig at behovene endrer seg raskt:
– Det som er avgjørende én måned, kan være erstattet av noe annet den neste. Vi må være klare til å stille opp også da.