Anneliese Pitz er tilbake i Norge etter en seks dagers reise til Ukraina. Bilen hun kjørte var innkjøpt for gaver som kom inn i forbindelse med bisettelsen av hennes mann, Roy Jacobsen. Roy var æresmedlem i Fritt Ukraina – en tittel kun én person er blitt tildelt hittil. Ukrainaengasjementet var noe de hadde sammen, og Anneliese kommer tilbake fra Ukraina med fornyet inspirasjon til å føre det videre.
Ikke ferdig med Ukraina
Da Roy Jacobsen gikk bort 18. oktober 2025, var han ikke ferdig med Ukraina. Planen var at han og Anneliese skulle reise dit sammen, med utstyr for Fritt Ukraina, slik som første gang, i mars 2023.
– Han ville reise lengre inn i landet, østover, nærmere fronten, snakke med soldatene. Den direkte kontakten med dem var så viktig for Roy. Han beundret deres mot og handlingskraft. Han ville bringe budskapet deres hjem – formidle og skrive om det. For å skape engasjement. For å holde folk våkne.
Ukraina står høyt på dagsordenen hjemme hos Anneliese Pitz, slik det også gjorde så lenge Roy levde.
– Det var minst to podkaster om dagen: oppdateringer, militære og politiske analyser … Roy var enormt opptatt av å holde oppmerksomheten oppe omkring Ukraina. Ja, vi ble ofte «hørt» om siste utvikling under søndagsmiddagen, smiler Anneliese.
Lviv, Kyiv, Butsja
Anneliese besøkte storbyene Lviv og Kyiv. Fra Kyiv gikk turen også til Butsja, byen 25 km nordvest for Kyiv som var under russisk okkupasjon den første måneden av fullskalainvasjonen. Da byen ble deokkupert i begynnelsen av april 2022, ble det klart at russerne hadde begått uhyrlige krigsforbrytelser. I løpet av 33 dagers russisk okkupasjon ble 561 sivile drept, blant dem 12 barn. Mange av ofrene bar spor av tortur.
– Det var en veldig sterk opplevelse. Vi sto ved minnesmerket, der navn og årstall er inngravert. Jeg så navn på mennesker som var født samme år som jeg, som min sønn, som andre i familien. Det yngste offeret var et halvannet år gammelt barn. Ufattelige grusomheter.
– Også Marsmarken – æreskirkegården i Lviv – gjorde sterkt inntrykk. Det er et overveldende syn: mengden av graver, flagg, og alltid et bilde av den falne … Og det var dristig av meg å komme dit uten Roy. Men det gikk bra.
Møter og fellesskap
Som alltid sto også møter med soldatene på programmet. Soldatene kommer hele veien fra fronten for å hente biler og utstyr. Mange av Fritt Ukrainas frivillige sjåfører har vært i Ukraina mange ganger, og er på fornavn med flere av soldatene og samarbeidspartnerne. Det skapes et fellesskap på hver eneste overlevering, som styrkes for hver tur.
Anneliese fikk møte flere. En av soldatene var bare 25 år, forteller hun, men hadde likevel vært militær siden 2017. Han har kjempet i Zaporizjzja-regionen.
– Han sier til oss, som står der fulle av beundring: «I am doing my job!»
Anneliese, som er lingvist, begynte å lære seg ukrainsk nær sagt dagen etter 24. februar 2022, og fikk praktisert litt i samtalene med soldatene. – Men i sterke møter kommer ikke alltid de riktige glosene raskt nok, sier hun litt oppgitt.
– Jeg tror jeg må reise en gang til, for å få snakket mer med soldatene og andre ukrainere!
I Roys ånd
Transport nr 119 besto av seks kjøretøy, inkludert en bil som ble finansiert av donasjoner i forbindelse med Roys bortgang. Denne ble levert til en god venn av Fritt Ukraina, Sasja, som opererer i en spesialstyrke i Sumy-regionen. I tillegg ble det levert Starlinks, for å sikre kommunikasjon langs grensen, og PCer til bruk på ukrainske posisjoner.
Flere i gruppen var venner av Roy og Anneliese og det ble mye god mimring under kjøringen.
– På et vis var Roy med på turen, forteller Anneliese. – Det var klart for oss at «dette ville han ha likt» – hele turen selvsagt, det å reise til Ukraina med utstyr, men også enkeltstående hendelser, møter og episoder. Jeg er fryktelig glad for at denne turen ble til virkelighet. Kameratskapet i gruppen var enestående.
Fritt Ukraina gir oss muligheten til å handle
I mars 2023 var Anneliese og Roy blant «pionerene» på tur med Fritt Ukraina. I 2026 er organisasjonen blitt et velsmurt maskineri på alle områder, også i reiselogistikken.
– Enhver turoperatør ville vært misunnelig! – ler Anneliese. Så blir hun alvorlig igjen:
– Vi er så heldige som har Fritt Ukraina, som legger til rette for at folk kan få bruke engasjementet sitt. Fritt Ukraina henter ut potensialet hos de frivillige. De hjelper oss til å være modige.
– Jeg er enormt stolt av at Anneliese bærer videre Roy sitt bankende hjerte for Ukrainas kamp, sier Natalia Golis, generalsekretær i Fritt Ukraina. – Hans ånd og ord minner oss hver dag på hvilken kraft som ligger i hver enkelt handling. Ukraina ville ikke stått uten sivil støtte som både våre givere og frivilliginnsatsen gir hver dag.
Roy og Anneliese var noen av de første som målbar dette i handling når de reiste inn til Ukraina i 2023.
– Jeg gjorde denne reisen for Roy, sier Anneliese, – men også for å opprettholde mitt eget engasjement. Folk kan føle seg maktesløse overfor krig og elendighet. Organisasjoner som Fritt Ukraina hjelper oss til å overkomme denne maktesløsheten og viser oss at vi faktisk kan gjøre noe. Vi kan bidra til å redde liv. Organisasjonen er en livsviktig katalysator for handling og engasjement.
Anneliese vil gjerne bidra til å synliggjøre situasjonen i Ukraina og betydningen for hele Europa. Inspirere andre til å engasjere seg. Turen har gitt ny innsikt i hvor viktig dette er. Og det var helt bevisst fra Annelieses side:
– Jeg vil utsette meg for virkeligheten, sa hun før gruppen dro av gårde. I Norge kan vi «ta fri» fra krigen. Det kan ikke ukrainerne. Vi må ikke snu oss unna. Også når man har vært aktiv før og gjort en innsats. Man må og kan alltid gjøre mer!
