Fire år etter at Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina, trapper Fritt Ukraina opp arbeidet for å bidra til å styrke den ukrainske motstandskampen ytterligere. – Er det noe denne krigen har vist oss, så er det at går an å gjøre noe, alle kan bidra. Alle bidrag er viktige.
Generalsekretær Natalia Golis er nettopp kommet hjem etter nok en krevende reise langs fronten i Ukraina, fra Sumy, til Izium, Kramatorsk og til andre steder som holder stand mot den russiske okkupasjonshæren.
Over tretti turer har det blitt på henne. Nå ser hun frem mot de neste.
Det er fire år siden Russland rullet inn over Ukrainas grenser med en massiv styrke. I løpet av kort tid skulle Ukraina overvinnes og et nytt Moskva-styrt regime installeres. Slik gikk det overhodet ikke. Russerne ble presset tilbake. Den ukrainske motstanden var overraskende og betydelig.
Så langt har ikke russerne engang klart å erobre grenseområdet Donbas, som de har forsøkt å ta siden 2014.

Men noe har endret seg:
– Det er helt slående det vi ser ved fronten nå. Det er nesten ingen andre enn ukrainere igjen der. Veldig få andre organisasjoner, veldig få journalister. Samtidig er det viktigere enn noen gang å være til stede der kampene faktisk skjer. Vi fikk besøkt veldig mange av de vi støtter. Det er enormt verdifullt for oss – og veldig viktig for de som kjemper, sier Golis.
Allerede sommeren 2022, få måneder etter fullskalainvasjonen, begynte Fritt Ukraina å ta form. På høsten var organisasjonen i full gang med styreleder Peter Flølich ved roret. Mandag denne uken var den 115. leveransen et faktum.
Utstyr til en verdi på nærmere en halv milliard kroner er levert til militære enheter som kjemper.
Over 300 frivillige har vært med på de mange leveransene. Over 6.000 har meldt seg inn som medlemmer
– Den siste reisen ble en tung påminnelse hvor kritisk det nå er helt ute ved fronten. Noen av de sivile jeg møtte mener de skal holde ut, andre er mer pessimistiske. Vi i Norge har lett for å fremheve ukrainere som veldig sterke. Men de er ikke mer utholdende enn deg og meg. De er slitne og utmattede. Vi må ikke gjemme oss bak troen på at de er supermennesker. Det kan bli en hvilepute for oss. Deres kamp er eksistensiell, men de er mennesker av kjøtt og blod, de også.
Ingen vet hvor mange soldater som har mistet livet i krigen så langt. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at 55.000 ukrainere er døde, og beregninger tyder på at så mange som 1,2 millioner russere er skadet, døde eller savnet i strid.
– Dette er en veldig brutal krig med store, store kostnader. Det blir til slutt et spørsmål om hvilken pris skal man er villig til å betale. Ukrainas linje er at de ikke har noen å miste. Det henger sammen med at de verdsetter liv på en annen måte enn russerne. Samtidig er de soldatene Ukraina har ved fronten svært erfarne. De er veldig verdifulle. De må beskyttes og tas vare på, sier Golis.
Satser på bakkegående droner

Dette er noe av årsaken til at Ukraina har trappet opp produksjonen av droner. Ikke bare droner i luften, men nå også bakkegående droner som sørger for kommunikasjon, evakueringer, logistikk og strid. Det holder tapstallene nede. Maskiner gjør deler av jobben som tidligere krevde mange menneskeliv.
Fritt Ukraina har vært en betydelig leverandør av sivilt utstyr for å holde kampkraften ved like.
– Dette arbeidet skal vi trappe opp. Det er viktig at vi fortsatt får den støtten som vi har fått til nå i Norge. Folk har vært fantastiske. Aldri har det vært så åpenbart hvor tett vår egen sikkerhet er knyttet til krig i et annet land.
Natalia Golis har troen, hun har håp:
– Selvfølgelig er det håp om og tro på å lykkes. Hvis ikke hadde ikke motstandskraften vært så sterk. Og vi ser dette i Norge hele tiden: Det går an å gjøre noe, og det går an å gjøre enda mer også. Det skal ikke stå på oss. La oss bruke totalforsvarsåret 2026 til å anerkjenne den sivile handlekraften som finnes ute i befolkningen. Gjennom å støtte Ukraina bygger vi også vår egen motstandskraft, sier Golis.
Vinteren i Ukraina har vært hard og veldig kald. Massive angrep har ødelagt mye av ukrainsk infrastruktur som sørger for varme og strøm.
– Det vil ta veldig lang tid å reparere dette. Her må hele Europa steppe opp innsatsen og sørge for mobile anlegg som kan erstatte noe av det som er ødelagt.

Golis har få forhåpninger til fredsforhandlingene som pågår. Hun tror det er liten vilje til å bytte land mot fred i Ukraina.
– Helt absurd
– Da vi var der sist mente Trump at Ukraina måtte gi bort områder. En av soldatene jeg snakket med var veldig forbannet. Han har brukt fire år på å forsvare disse områdene. Og han har mistet mange av kameratene sine. Så skal de bare gi bort det han har forsvart så intenst. Det var helt absurd og en umulighet for ham. Slik tror jeg mange ukrainere tenker og mener, sier generalsekretæren.
På fireårsmarkeringen i dag håper hun nordmenn over hele landet møter opp på lokale makeringer til støtte for Ukraina.
– Gjør noe! Tiden er inne nå for å stille opp. Veldig mange har gjort det, og det er plass til mange flere. Det er kanskje noen som tenker at det lille jeg har å stille opp med betyr så lite. Men det er jo feil. Alt betyr noe – det er summen av bidragene som betyr noe, sier Golis.
Hun retter også en takk til alle andre norske organisasjoner som bidrar i Ukraina. Og hun oppfordrer folk i alle lokalsamfunn i Norge til å starte innsamlingsaksjoner og danne egne støtteforeninger eller lokalforeninger, gjerne tilknyttet Fritt Ukraina.
– Denne kampen kommer til å vare lenge. Vi har ikke tenkt å gi oss, tvert imot. Vi er mer motivert til å fortsette det viktige arbeidet enn noen gang før.
