- This post is also available in English.
Det begynte som en idé mellom to sangstrofer på et overfylt bortetog. Nylig sto Brann-supportere, norske gründere og frivillige fra Fritt Ukraina i utkanten av Lviv foran to grønne mobile feltsykehus. Utviklet i Bergen og finansiert av vanlige mennesker. Ett gjennom Brann for Ukraina, det andre av en anonym norsk donor. Begge var bestilt direkte av det ukrainske forsvaret og levert som en del av Fritt Ukrainas 100. leveranse.
En stille morgen i Lviv
Lukten av brent ved ligger i luften. Novemberlyset glir lavt mellom bygningene. Som om byen puster forsiktig etter en lang natt. På en parkeringsplass i utkanten av Lviv står en liten gruppe Brann-supportere, sammen med frivillige fra Fritt Ukraina og bergenske gründere.
Foran dem, to matte, grønne stålkonteinere. Anonyme. Umerkede for å ikke tiltrekke seg fiendtlig presisjonsild. Russiske styrker angriper alt som synes i terrenget.
Den ene er finansiert av Brann for Ukraina. Den andre av en norsk donor som ønsker å stå i bakgrunnen.
Dette er Fritt Ukrainas 100. leveranse. Det gjør den ekstra spesiell.
– Fritt Ukraina består av ordinære mennesker som gjør ekstraordinære handlinger, sier Natalia Golis, Generalsekretær i Fritt Ukraina.
– Mot er å stå opp og skape den fremtiden vi ønsker.
Når dørene åpnes
Metallet knirker. Den kalde luften fylles av lukten av nytt stål og ubrukte gummikabler.
Inne slår kirurgilys mot gule vegger. Støtsikre skap står allerede fylt med instrumenter. Ventilasjon, filtrering og strømforsyning er i gang. Alt er klart.
Dette er en FLEXIPOD Clinic. Et militært og mobilt feltsykehus utviklet i Bergen, finjustert i NATO-øvelser, og nå for første gang levert til fronten i Ukraina.
Droner og presisjonsild gjør teltbaserte feltsykehus livsfarlige. Sanitetssoldater må derfor arbeide i skjul.
– Ingen bygninger beskytter deg fra nedslag, sier Mykhajlo, sanitetssoldat i 3. stormbrigade og mottaker av sykehusene.
– Russerne bomber alt de kan se.
Fra fronten til nærmeste sykehus kan det ta et døgn.
– Noen når aldri frem. Disse enhetene gjør at behandlingen kan komme til de sårede – ikke motsatt, forteller Mykhajlo
For ham handler dette om minutter, kanskje sekunder. Og om hvem som får leve.
Les også: Nytt utstyr for blodtransfusjon redder liv ved fronten
Fra bortekamp til Ukrainia
Men denne leveransen startet ikke i Lviv. Den startet på et tog fylt med Brann-sanger.
– På et tjåkka fullt koketog, mens Brannsangene runget, fikk jeg og Peter Frølich ideen om å forene to av de tingene som betyr mest for oss: Branns kamp på banen og Ukrainas kamp på slagmarken, forteller Paal Zandstra Krokeide.
Det som begynte som en idé blant supportere, ble raskt til en dugnad. Solsikkepins ble solgt. Bedrifter og privatpersoner har bidratt.
Og en anonym norsk donor sammen med Fritt Ukraina, har matchet. Krone for krone.
– Det traff oss rett i hjertet, sier Odd Soltvedt.
– Vi er vant til å støtte laget når det stormer. Nå kunne vi støtte noen som kjemper for livet.
Natalia legger til:
– Samarbeidet med Brann for Ukraina har minnet oss om at krigen angår oss alle. Det at en fotballklubb i Bergen kan redde livet til en soldat på frontlinjen – og gi et barn i Ukraina faren eller moren sin tilbake – er intet mindre enn inspirerende.
Norsk teknologi utviklet for fronten
Bak FLEXIPOD Clinic står Podtown, et bergensselskap som tidligere bygget festivalpods. I samarbeid med Ferno Norden har de utviklet en behandlingsenhet som tåler krig.
Utstyrt med ballistisk beskyttelse. Fragmenteringssikring. Utviklet for bruk i aktive kampsoner. Kamuflert. Selvdrevet. Klar til bruk på minutter.
– De ser ut som vanlige konteinere, men inne er det et komplett medisinsk system. De kan graves ned, tåler angrep, og driftes uavhengig i flere døgn, sier Podtown-gründer Eirik Kalve.
– Både Peter og jeg har aldri vært så stolte av Bergen, legger Natalia til.
Rett fra overlevering
Responsen fra de ukrainske sanitetssoldatene er umiddelbar: Dørene lukkes. Traileren rulles frem. Feltsykehusene er på vei mot fronten allerede før gjengen rekker å ta et siste bilde.
– De ba oss bare lukke dørene og sende alt rett til fronten, forteller Kalve. Brigadesjefen sa: “Så lenge dette redder ett menneskeliv, har prisen allerede betalt seg.”
Odd står stille et øyeblikk og ser konteineren forsvinne.
– Jeg var nesten på gråten. Konteineren var mer solid og bedre utstyrt enn jeg hadde sett for meg. Det viste hvor akutt behovet er.
Ved siden av ham står Paal.
– Jeg ble helt månebedotten, sier han. Og som far til tre gutter gjorde tanken på at noen barn der ute får faren sin hel hjem, det verdt alt arbeidet.
Reisen er ikke over
Stillheten senker seg på parkeringsplassen. Kolonnen er borte. Bare eksoslukten ligger igjen.
To grønne stålkasser fra Bergen er på vei inn i krigens mest utsatte soner. To rom for håp.
– Jeg håper nordmenn forstår at når man gir 100 kroner til Fritt Ukraina eller Brann for Ukraina, går hver eneste krone uavkortet til frihetskampen, sier Soltvedt. Det er ingen byråkrati. Ingen lønnede mellomledd. Bare frivillige som jobber utrettelig.
Natalia avslutter:
– Dette samarbeidet har vist hvor inspirerende det er når lidenskapelige mennesker evner å omsette den samme lidenskapen til handling for noe større enn seg selv. Dette er bare begynnelsen.