Fritt Ukraina har levert sitt kjøretøy nummer 1000. – Et kraftfullt symbol på utholdenhet, sier Erland Bassøe-Eriksen, som sammen med Mikkel Stabell Hagelund var med på Fritt Ukrainas 117. leveringstur. Sjåførene kommer tilbake med mange inntrykk og stor inspirasjon til å engasjere seg videre – og få andre unge engasjerte.
Å gjøre støtten konkret
Hver tur med Fritt Ukraina er unik. Erland og Mikkel var del av Fritt Ukrainas transport nummer 117. Hver transport er nøye satt sammen av det som trengs mest akkurat nå – for den enkelte enhet. Transporten besto av seks biler, droner og aggregater, som ble levert til syv ulike enheter.
Unik blir transporten også av gjengen med sjåfører, av samholdet, møtene med mottakerne, og inntrykkene fra Ukraina. Motivasjonen er klar, og Erland oppsummerer hva det hele dreier seg om:
– Å sitte i en konvoi og kjøre disse 2000 kilometerne ned er en måte å gjøre støtten konkret på. Det er meningsfylt å vite at disse bilene er med på å redde ukrainske styrker og hjelpe dem trygt tilbake fra frontlinjen.
Meningsfulle møter
Overleveringsmøtene, der de norske frivillige møter soldatene som har kjørt den lange veien fra fronten for å motta utstyret, setter dype spor. De er realitetsorienterende – som kan være tøft – men også inspirerende til å gjøre mer. Det samme gjelder møtene med de ukrainske frivillige fra organisasjonene som Fritt Ukraina samarbeider med.
Utallige ukrainere har fått livene sine radikalt forandret, og likevel klarer sivilsamfunnet – og ikke minst de unge – å mobilisere seg og sine omgivelser til å bidra til forsvarskampen. Erland utdyper:
– Det som sitter sterkest igjen, er den dramatiske omstillingen det ukrainske folket har vært gjennom, og erkjennelsen av at dette like gjerne kunne vært oss og våre venner. Jeg møtte mennesker i alle aldre som har fått livene sine snudd opp-ned. Det er helt uvirkelig å møte en 22-åring som egentlig er profesjonell danser og lærer ungdommer å konkurrere, men som i dag bruker all sin tid på å levere droner til frontlinjen – for over 40 millioner kroner bare i fjor.
Erland og Mikkel i Ukraina. Foto: Fritt Ukraina
Med egne øyne
Det er noe helt annet å møte dem man støtter ansikt til ansikt, enn bare å lese om krigen, sier Mikkel:
– Når vi faktisk møter opp, viser vi at støtten vår ikke bare handler om penger eller utstyr, men også om tid, engasjement og medmenneskelighet. De som mottar hjelpen får se hvem som står bak den, og vi får høre historiene deres og lære mer om livene de lever midt i krigen. Slike møter bygger empati og skaper sterkere relasjoner.
– Personlig synes jeg også det er viktig å se med egne øyne hva som skjer i Ukraina. På turene møter jeg mennesker jeg har truffet tidligere, og får dermed også et innblikk i hvordan situasjonen og krigen utvikler seg over tid. Det gjør sterkt inntrykk å se hvor tøff kampen de står i faktisk er.
Tilbake i Norge – få andre unge engasjert
Turen, møtene og erfaringene i Ukraina setter spor.
– Det gir det et viktig perspektiv på hvor godt vi har det i Norge, sier Mikkel. – Å se hva det koster å forsvare sitt eget land mot en brutal okkupasjonsmakt gjør inntrykk. Ukrainerne kjemper for friheten sin, for landet sitt og for at barna deres ikke skal vokse opp under et russisk diktatur. Jeg ser på det som svært meningsfylt å bruke en langhelg på å støtte modige ukrainere i deres kamp!
Erland er enig, og utdyper:
– At unge mennesker tvinges til å bytte ut karrierer og drømmer med en logistikkamp for overlevelse, er en situasjon som er vanskelig å fatte for oss hjemme i Norge. Denne innsikten, og vissheten om at det finnes tusenvis av slike historier, har gitt meg en helt ny respekt for kampen de står i.
Begge vil gjerne inspirere andre til å engasjere seg for Ukraina. Erland stilte opp i et panel av unge frivillige på Fritt Ukrainas årsmøte 25. mars og er opptatt av å få med flere.
– De unges engasjement er helt avgjørende, sier Natalia Golis. – Vi er stolte av å ha Erland og CentraGruppen med på laget som dedikerte støttespillere i Ukrainas frihetskamp.
– Vi må tørre å snakke høyt om hva dette betyr for Europas fremtid, sier Erland. – Vi kan ikke tie, for det vil på sikt skade vår egen beredskap. Jeg kommer til å engasjere meg ytterligere fremover og snakke høyt om dette i mine egne kretser for å vekke et engasjement som er i ferd med å slukne. Det handler om å stå på riktig side av historien og ikke la situasjonen ligge stille utenfor medias dekning.