En vennegjeng i Oslo og omegn tok kontakt med Fritt Ukraina for å finne ut hvordan de kunne bidra. Noen måneder senere hadde de samlet inn nesten 600 000 kroner. Midlene bidro til å finansiere en medisinsk evakueringsbil og et større antall droner. Selv kjørte de leveransen til Lviv.
I Lviv finnes det et sted der tiden føles annerledes. Marsmarken. Et felt av blågule flagg, ferske gravsteiner, bilder av unge ansikter. Besøkende sitter på benker. Noen står stille. Andre legger igjen blomster.
For Pål Kloster og Ole Kristian Halvorsen ble dette stedet et av de sterkeste møtene med krigen.
– Dette var mer enn en kirkegård, sier Halvorsen. – Den speiler noe vår generasjon ikke har opplevd. Et sted der mennesker setter seg ned, deler tid og forsøker å leve med tapene.
Marsmarken var en del av reisen. Men prosjektet startet måneder tidligere hjemme i Oslo. I en vennegjeng som ønsket å gjøre noe mer enn å følge krigen på avstand.
Les også: Fra Sunnfjord til Ukraina – i buss
Venner gjør ting de kan gjøre noe med
Høsten 2025 tok Kloster og Halvorsen kontakt med Fritt Ukraina. De ønsket å bidra, men visste ikke hvordan.
– Vi ville forstå hvordan privatpersoner faktisk kan hjelpe, og hvordan støtte kan bli mest mulig målrettet, sier Halvorsen.
Etter flere samtaler med Fritt Ukraina bestemte de seg. Målet var ikke bare å samle inn penger, men å gjøre noe konkret og følge hele løpet fram til leveranse.
Utgangspunktet var en større vennegjeng. De etablerte prosjektet «Venner gjør ting de kan gjøre noe med», og inviterte nettverket til et møte med Fritt Ukraina. Her fikk de presentert organisasjonens arbeid, behovene de arbeidet ut fra og hvordan sivilt engasjement kan omsettes i faktiske leveranser.
– Etter det møtet begynte ballen å rulle, sier Halvorsen.
Vennegjengen ble enige om et tydelig mål. Innsamlingen skulle knyttes til bestemte innkjøp, og bidragsyterne skulle kunne følge prosessen hele veien fra idé til leveranse.
Engasjement ble til handling
Kloster og Halvorsen fulgte vennegjengen tett. De delte jevnlige oppdateringer, synliggjorde behovene Fritt Ukraina arbeidet ut fra, og knyttet hvert bidrag direkte til leveransen som ble bygget.
– Dette var ikke bare en Vipps-aksjon. Folk visste hva de var med på å muliggjøre, sier Halvorsen.
Fra slutten av november til midten av desember samlet vennegjengen inn nesten 600 000 kroner. Midlene bidro blant annet til å finansiere en medisinsk evakueringsbil og et større antall droner, som inngikk i Fritt Ukrainas leveranse HS108.
Rett over nyttår satte Kloster og Halvorsen seg i bil mot Ukraina. Med seg hadde de også Morten Hestness.
Konvoien besto av totalt seks biler og var del av en større leveranse gjennomført av et erfarent frivilligteam i Fritt Ukraina, med teamleder Thomas Jøraanstad, Petter Fausko og Per Thorkild Heiss Schøyen.
Leveransen skjedde i samarbeid med lokale partnere i Lviv, blant annet Robymo og People´s Self-Defence Lviv, og omfattet blant annet droner, mobile energiløsninger og nødproviant til ulike mottakere.
Les også: Oline og Tyra (21) kjørte hver sin bil til Lviv
En by på vent
I Lviv møtte de en hverdag der krigen hele tiden er til stede.
– Livet går videre, men befolkningen er alltid i beredskap, sier Halvorsen. – Folk er på jobb, barn er på skole, kafeene er åpne, men alt er organisert rundt risiko.
Selv om de fulgte krigen tett gjennom medier, opplevde de at møtet med menneskene endret noe.
– Kanskje leser vi nyheter annerledes nå. Med flere ansikter. Flere stemmer. Mer tyngde, forteller Halvorsen.
De beskriver opplevelsen som et brudd med avstanden. Forestillingen om at krig er noe som man følger, snarere enn noe mennesker lever i.
Marsmarken kommer stadig tilbake i samtalene. Et sted der mennesker sitter mellom flaggene. Der navn leses høyt. Der hverdagen og sorgen finnes i samme rom.
Kloster legger også til at erfaringen har gjort det tydelig hvor stort rom det er for sivilt engasjement i Norge. Potensialet for mer støtte til Ukraina er stort.