For Oline og Tyra startet engasjementet for Fritt Ukraina gjennom foreldrene deres. Det førte dem fra Oslo til Lviv og inn i et direkte møte med krigen i Ukraina. Opplevelsen ga et klarere blikk på ansvar, frivillig arbeid og engasjement.
Oline Lyngstad og Tyra Simensen er begge 21 år gamle studenter og venninner. De var i høst på tur sammen med Fritt Ukraina som en del av HS100. Oline kjørte en grå Mitsubishi L200. Tyra en rød Ford Ranger.
Kjøreturen til Ukraina er lang og krevende, med mange timer bak rattet, grensepasseringer og lange etapper.
– Jeg liker å kjøre bil, så selve kjøreturen opplevdes for meg som trivelig, sier Tyra.
– Det var en lang tur, men også en spesiell opplevelse. Det hjalp også å få to Brann-supportere i bilen for å ha selskap de siste timene, forteller Oline.
Les også: Brann-supportere med livreddende utstyr til fronten
Foreldre som forbilder
Begge ble introdusert for Fritt Ukraina gjennom foreldrene sine.
– Helt siden pappa kom hjem fra sin første tur og fortalte hva han hadde opplevd, har jeg hatt lyst til å gjøre noe lignende selv, sier Oline.
– Jeg ville bidra med noe som betyr noe, sier Tyra. – Etter å ha hørt om turene pappa hadde vært på, fikk jeg lyst til å gjøre noe selv.
Det som startet som et ønske om å bidra, ble en konkret oppgave. Oline og Tyra skulle selv få kjøre hver sin bil til Lviv som del av Fritt Ukrainas leveranser.
To verdner på en gang
Landskapet endrer seg langsomt. Motorveiene blir endeløse. Kaffekopper tømmes. Lydbøker fullføres.
– De siste timene inn mot Lviv var slitsomme, men også en fin opplevelse, forteller Tyra.
Morgenen etter ankomst leverte de bilene til en av Fritt Ukrainas samarbeidspartnere på bakken, People’s Self Defence Lviv.
– Det som gjorde sterkest inntrykk, var å møte soldatene, sier Oline. – De står i denne krigen hver eneste dag. Samtidig var det sterkt å se hvor normalt byen på mange måter fungerer. To verdener på en gang.
Møtet med krigens konsekvenser
Tyra forteller om Marsmarken. Gravene. Flaggene. Portrettene.
– Krigen ble plutselig veldig nær. Å se mødre og barn sørge var vondt. Den føles meningsløs når man ser konsekvensene.
– Det var tøft å se de pårørende ved gravene, legger Oline til.
Senere samme natt går flyalarmen.
– Å våkne av sirenene setter alt i perspektiv, sier Oline. – Dette er noe de lever med hver dag.
Oppdrag fullført
Reisen var del av HS100 – Fritt Ukrainas hundrede leveranse av kjøretøy og utstyr. Bilene skal nå brukes til å frakte mat, utstyr og soldater ved fronten.
Les også: Akutt behov for ATVer ved fronten
– Det er lett å tenke at egen innsats ikke betyr noe, sier Oline. – Men det stemmer ikke. Takknemligheten vi møtte, viser at også små bidrag har verdi. Jeg håper å kunne fortsette å bidra.
– For meg handler det om å ikke vende blikket bort, sier Tyra. Det kunne like gjerne vært oss.
En inngang til engasjement
For Tyra og Oline har reisen også gitt et klarere blikk på hva som skal til for at flere unge engasjerer seg.
– Jeg tror ikke det først og fremst handler om motivasjon, sier Tyra. Den er der. Men mange vet ikke hvordan de kan bidra på en måte som betyr noe.
– Det er ikke alltid lett å finne en inngang, sier Oline. Jeg tror mye handler om tillit. At voksne og etablerte miljøer gir rom for yngre som vil ta ansvar.
Erfaringen har gjort terskelen for videre engasjement lavere.
– Jeg har fått et tydeligere bilde av at alt man gjør, betyr noe, sier Tyra.
– Dette er noe jeg veldig gjerne vil fortsette med, sier Oline.