Kjære Ukraina-venner.
TAKK!
Denne julen har vi i Fritt Ukraina levert over 100 droner og 20 kjøretøy – rett til frontlinjen. Vi har bidratt til å holde Europas grenser i en mørk vinter.
Dere stiller opp. Dere ser at vår egen fremtid er knyttet til Ukraina sin.
Vi i Fritt Ukraina ser gang på gang hvordan så mange av dere ønsker å støtte gjennom å handle. “Det er bedre å gjøre litt, enn å mene mye”, er blitt fylt med innhold i 2025 – og det viser seg å være både et aktivt og modig valg mange av dere tar.
Dere er ikke de eneste.
Store utfordringer og tap
Før jul sto jeg i et lite kommandorom rett utenfor Pokrovsk og drøftet hvordan det gikk i området. Jeg sto sammen med en erfaren kommandør for en droneenhet vi støtter. Han innrømmet at de russiske droneenhetene de kjempet mot var livsfarlige og svært profesjonelle. Dette skapte store utfordringer og ga store tap. Men de holdt fokuset på sitt ansvarsområde og sin linje.
Tidligere i vinter møtte jeg en kaptein som kom rett fra Pokrovsk for å hente en bil i Kharkiv. Det møtet glemmer jeg aldri:
– Alle som drar inn vet at dette er en enveisbillett, sa han.
Han hadde allerede dette blikket man får når man har sett for mye for sin unge alder.
Han så meg til slutt inn i øynene og oppfordret meg inntenst at vi må fortelle alle i Europa hva som skjer her ute i møtet med fienden.
Sterke møter i felt i øst
Hver gang vi er ute i felt øst for Kyiv blir jeg like overrasket over hvor få utlendinger det er å se her. Det er veldig få som kjører inn, leverer, møter og dokumenterer de som kjemper ansikt til ansikt.
Kapteinen sa til meg at de slåss for de samme menneskerettighetene vi tar for gitt, og han ba innstendig om at vi sluttet å tro på Russlands løgn og desinformasjon.
Slike møter forplikter, ansvarliggjør og viser at den Europa vi kjenner i dag står og vipper om ikke vi selv står opp for den.
Soldatene vi møter følger ikke det geopolitiske nyhetsbildet slik vi gjør. De blir ikke skuffet av provoserende politiske utsagn, de blir ikke forført av naive forhåpninger om våpenhvile og fred. De er verken optimister, med skjønnmalte bilder av fred eller pessimister.
De er realister.
“Er det håp?”, er et spørsmål jeg ofte får.
“Selvfølgelig“, svarer jeg.
En eksistensiell kamp
Vi mennesker har en sterk evne til å se fremover. Det å stå opp mot undertrykkelse og angrep på frihet er krevende, men nødvendig. Men en slik eksistensiell kamp krever mot til å stå i det ubehagelige over tid. En utholdenhet som er heroisk i lengden, men ikke i øyeblikket.
Fokuset på teknologi, droner og AI redder livene til soldatene hver dag. Denne tvungne innovasjonen har for alltid endret moderne krigføring og er helt avgjørende for ukrainsk fremgang.
Livsfarlige gråsoner
Men også i møte med teknologi er krigen brutal og umenneskelig. I Sumy for noen uker siden, mens vi sto ved en ATV i den dype ukrainske gjørma og fikk vite at en av dem vi kjenner under oppdrag var blitt drept av en fiberoptisk drone, så ble det en grusom og sår påminning om realitetene på bakken.
Vi er inne i den fjerde vinteren av en høyteknologisk krig, utkjempet langs flere frontlinjer: Informasjonskrigen, den dypt inn i Russland, terroriseringen av sivilbefolkningen og en brutal frontlinje.
Fronten endrer seg, og gråsonene mellom trygghet og fare vokser. Mange steder er det så farlig at soldater i lange perioder ikke kan roteres ut, og må forsynes med logistikkdroner.
Dette er en livsfarlig gråsone, men også et område der sivilsamfunnet kan bidra med konkret støtte. Lavkost-kjøretøy og droner er like viktige som klassisk luftvern og langrekkende missiler.
Det som gjør meg mest stolt av det vi har klart i 2025, er ikke bare å bli en betydelig aktør i støtte til det ukrainske forsvaret, men at vi har samtidig klart å bevare denne nærheten til enhetene og vise at vi er en troverdig partner over tid.
En kraftfull satsing
2025 har vært året Fritt Ukraina har tatt større ansvar og fått en tydeligere rolle som norsk sivil organisasjon i støttearbeidet til Ukraina. Sammen med våre givere har vi i løpet av året levert for over 240 millioner kroner til forsvaret i Ukraina. I tillegg har vi fått matchet opp mot 100 mill ekstra fra ukrainske givere. Vi bidrar til raske leveranser og innovasjon, og vi styrker produksjonen i Ukraina.
Vi har tatt med oss over 250 frivillige, givere, bedrifter og engasjerte støttespillere inn i landet. Dette innblikket i hvordan en nasjon fungerer i krig, er kompetanse og erfaringer som bidrar til en styrket utholdenheten som vi selv trenger, og den bidrar til norsk forsvarsvilje og til en innsikt som er svært viktig for vårt eget totalforsvar.
Det har vært en virvelvind av et år med over 50 leveranser, som i snitt er én leveranse per uke. Det krever et maskineri av frivillige og logistikk. En ting er å motta store donasjoner, en annen er å omsette dette til reell kampkraft og sørge for raske, relevante og trygge leveranser på bakken.
Det har vi klart.
Dette er styrken i sivilsamfunnets engasjement: Tempo, ansvarlighet og presisjon.
Hva med 2026?
La oss markere et nytt år med en forsterket påminning om hvor heldige og privilegerte vi er å få lov å leve i et Europa i en tid der vi som enkeltpersoner kan gjøre en forskjell.
Enten det er snakk om Ukrainas kamp, avsløre desinformasjon eller med handling vise støtte til en av de mange organisasjonene som støtter Ukraina.
Denne julehøytiden – med samvær med familie og venner – har minnet oss i Norge og Ukraina på hva vi kjemper for. Hva vi kan miste om vi ikke stiller opp.
Takk til heltene
Våre helter her hjemme som må takkes er mange.
Det er mange som jobber utrettelig mange timer i uken som frivillige og støttespillere: TAKK!
Våre givere som støtter oss år etter år – og alle dere som har donert: TAKK!
Våre partnere i Ukraina – som frivillige jobber for at den kompliserte logistikken fungerer: TAKK!
Det er dere som er maskineriet. Dette hadde vært umulig uten alle dere. Innsatsen har reddet liv og den har styrket Ukrainas motstandsevne.
Ukrainerne bærer krigen, men takket være dere står de ikke alene.
Våre venner i felt skal takkes inn mot et nytt år. De gir oss inspirasjon til å stå i det – selv om det er ukomfortabelt, utmattende og til tider skummelt.
Man kan ikke være modig hvis man ikke er litt redd.
2026 vil være inngangen til et femte år i krig. La det være mitt nyttårsønske: At vi alle skal være mer modig. Hver dag.
Godt nyttår – og ære til heltene…
Natalia Golis.