Da et russisk skudd traff ammunisjonsvesten, mistet Yan høyre arm og frontlinjen ble byttet ut med sykehussenger og stillstand. Nå er han tilbake i uniform i en liten avdeling som kalles «Englene». Der hjelper han soldater tilbake til hverdagen etter krigsskader.
Fra frontlinjen til stillstand
Ved frontlinjen i øst traff et russisk skudd magasinene med ammunisjon på vesten til Yan. Eksplosjonen rev bort den høyre armen og sendte ham brått ut av krigen.
Etter på fulgte en lang periode med stillstand. Sykehussenger. Hvite frakker. Timer foran skjerm med TikTok og YouTube. Dagene gled over i hverandre. Han ville ikke snakke om skaden, han unngikk å gå ut, lå i sengen hele dagen og gjorde ingenting.
– Først ville jeg skjule armen. Men etter hvert skjønte jeg at folk egentlig ikke bryr seg. Og da sluttet jeg å bry meg. Nå kan jeg gjøre det jeg vil.
Det var kjæresten som til slutt fikk ham opp av sengen, og inn på et nytt spor.
– Det er viktig å ha noen ved sin side. Jeg hadde kjæresten min, mange har ingen. Da er det lett å gi opp, forteller Yan.
– Mange faller inn i et mørket etter skade. Til flasken, til stillstanden. Det er ikke bra.
Valget om å verve seg
Før krigen studerte Yan arkitektur ved universitetet. Han så for seg et liv med tegninger, modeller og byggverk som sakte tok form. Alt endret seg da hjembyen Bucha ble okkupert.
– Russerne stjal mye, og de drepte en god venn av familien.
Han har også en yngre bror som bare var halvannet år gammel da krigen begynte.
– Jeg ville ikke at han skulle huske denne krigen. Så jeg bestemte meg for å verve meg, og gjøre mitt beste.
Leveranse for de siste milene
Fritt Ukraina møter Yan under en leveranse av en frysebil. Den andre Fritt Ukraina har levert til avdelingen hans. Bilen dekker et behov for å kunne frakte falne soldater over lange avstander under trygge og verdige forhold.
Les om leveransen her: Ny frysebil til “Englene”
Frysebilen skal inn i tjeneste i Yans avdeling «Englene». Det er en liten avdeling i Ukrainas tredje angrepsbrigade. De henter døde og skadde soldater fra fronten, følger dem til sykehus, sikrer at de følges opp og får nødvendig rehabilitering. Av og til handler oppgaven om noe så enkelt som å komme med tannbørste, såpe eller rene klær.
– Etter en skade har du bare klærne du står og går i. Når du ligger på sykehus og innser at du ikke engang kan pusse tennene, trenger du noen som kan skaffe det helt grunnleggende, sier Yan.
Veteran i ny rolle
Yan er den eneste veteranen i sitt team. Han er tilbake i uniform, men nå bruker han egen erfaring til å følge opp sårede soldater under rehabilitering. Han ønsker også å inspirere andre.
– Mange skadde ønsker å komme tilbake til brigade for å bidra. Ikke nødvendigvis i front, men med det de kan. Jeg har sett mange med amputasjoner som fortsetter å jobbe. De gjør sitt beste.
Han har selv opplevd at erfaringen hans gjør en forskjell.
– Etter kamper og eksplosjoner tenker man annerledes. Det hjelper å ha en som har opplevd det samme, og som kan være med deg gjennom det.
En ny begynnelse på livet
Etter amputasjonen ser Yan livet på en ny måte. Han har begynt å klatre, male modeller og bygge Lego. Ting han tidligere utsatte, tar han nå tak i med en gang.
Les også: Håndprotese fra Norge gir nytt håp
– Før sa jeg alltid «senere». Nå sier jeg «ja». Jeg vil bruke livet mitt godt.
Han prøver å inspirere andre til å finne mening og glede, selv når kroppen er forandret for alltid.
– Det viktigste vi kan gjøre er å vise at vi ikke glemmer dem. At vi tar vare på hver eneste en av våre egne. Vi vil at våre soldater skal behandles med ære.
Les også: Vi vil ikke bli som russerne