Søndag 24. august markerer Ukraina sin nasjonal- og uavhengighetsdag. I år faller den sammen med at det er gått tre og et halvt år siden fullskalainvasjonen. For oss i Fritt Ukraina er dagen en påminnelse om hvorfor vi fortsetter å kjøre konvoier, og hvorfor kampen angår hele Europa.
Markeringer i Norge
Dagen markeres over hele Norge med arrangementer, konserter og appeller. I Bergen holder vår generalsekretær Natalia Golis tale.
– Et lands grunnlov feires en gang i året. Det minner innbyggerne, nye borgere og nye generasjoner på hvilke verdier som var universelle da de ble grunnlovsfestet, sier Golis.
Hun legger til:
– Plikten for oss som lever i frihet er å minnes hva de som gikk foran kjempet for. Samtidig må vi ruste oss mot desinformasjon og påvirkningskampanjer. Det betyr å snakke åpent om den usikre fremtiden vi står i, og å investere i fred i dag.
Hun understreker at det ikke bare er myndighetenes, men også innbyggernes ansvar å forsvare friheten.
– Husk at majoriteten av de i forsvaret i Ukraina den 23. februar 2022 var vanlige sivile. De valgte å stå opp og slåss for en regelstyrt verdensorden de tror på. Det skal vi også, sier hun.
Også i Oslo, Stavanger, Ålesund, Tromsø og flere andre byer samles mennesker i solidaritet. Slike markeringer minner oss på at Ukrainas kamp ikke står alene. Når vi samles på søndag, står vi i en tradisjon som strekker seg tilbake til den første uavhengighetsdagen i 1991.
Et løfte som ble brutt
24. august 1991 vedtar parlamentet i Kyiv uavhengighet. Etter generasjoner under fremmed styre, russisk, polsk og sovjetisk, uttaler Ukraina endelig sitt eget navn. Folk fyller gater og torg. Det blå og gule flagget vaier i vinden. De synger sanger som lenge hadde vært forbudt. Men ukrainere erfarte raskt at frihet er noe de må forsvare.
Etter uavhengigheten i 1991 arver Ukraina verdens tredje største atomarsenal. I 1994 går landet med på å levere fra seg våpnene i bytte mot sikkerhetsgarantier fra Russland, USA og Storbritannia. Avtalen, kjent som Budapest-memorandumet, lover å sikre Ukrainas grenser.
Da Russland annekterer Krim i 2014 og invaderer landet i 2022, bryter de dette løftet.
Euromajdan og krigen i Donbas
I 2004 avslører folket omfattende valgfusk i presidentvalget. Hundretusener fyller gatene i Kyiv og andre byer under Oransjerevolusjonen. De protesterer i ukevis mot at deres stemme blir stjålet. Presset tvinger frem en ny valgrunde, og en ny president trer inn.
Ti år senere, i 2014, samler folk seg igjen. Denne gangen på Maidan-plassen i Kyiv. De krever en europeisk fremtid og protesterer mot en regjering som vender landet bort fra en avtale med EU. Myndighetene møter demonstrantene med vold. Over hundre mennesker mister livet i løpet av vintermånedene. Russland utnytter kaoset, annekterer Krim-halvøya og setter i gang krigen i Donbas.
Kampen fortsetter
Så kommer februarmorgenen i 2022. Fullskalainvasjonen starter. Sirener uler, bomber faller, køene vokser ved togstasjonene. Barn bærer ryggsekker, voksne pakker bare passet. I år markerer nasjonaldagen at tre og et halvt år har gått siden den dagen. Tre og et halvt år med krig, tap og motstand.
Hver gang ukrainere har reist seg, har de møtt motstand. Og hver gang har de valgt å fortsette. Derfor er 24. august mer enn en merkedag. Den symboliserer en kamp som har pågått gjennom generasjoner. Den minner oss om hvor mye som er ofret, og hvor mye som fortsatt står på spill.
– Autoritære krefter leter alltid etter svakheter. Historien gjentar seg hvis vi ikke gjenkjenner mønstrene. Frihet, demokrati og respekt for grenser krever at vi står opp for det, sier Golis.
For oss i Fritt Ukraina gjør hver bil, hver konvoi og hver leveranse en forskjell. De utgjør små brikker i en stor historie. En historie om motstandskraft, fellesskap og retten til å være fri.
Les også: Vi fortsetter med full kraft!