- This post is also available in English.
Ukrainas militære etterretningstjeneste – HUR, bruker droner og avansert teknologi i kampen mot Russland. “Lev” og hans soldater setter stor pris på den tekniske støtten de får fra organisasjoner som Fritt Ukraina.
Lev eller “Løven” er kallenavnet til skvadronsjefen for en avdeling i HUR. Vi møter ham sammen med to av hans soldater for å overlevere kjøretøy og utstyr. “Lev”, “Mavic” og “Boz” er kallenavn som de ikke har valgt selv, men som soldatene i avdelingen har gitt de.
– Vi setter stor pris på utstyret og støtten vi får. Uten den ville vi ikke greid oss i krigen, sier de tre.
Så lenge ansiktene er tildekket får vi lov til å ta bilder.
Krig på et nytt nivå
– Mange tror vi først og fremst trenger ammunisjon, støvler, hjelmer og plaster, men for oss er krigen nå på et annet nivå, sier Lev.
Han forteller at Europa nå begynner nå forstå hvordan krigen har forandret seg med bruken av droner.
– Mye av opplæringen og treningen vår gjøres nå i klasserom, med datamaskiner og programvare der piksler fra kamera mot mål omsettes og effektiviseres ved bruk av kunstig intelligens, forklarer han.
Det konkrete behovet nå er først og fremst teknisk utstyr som «laptops» som kan behandle dronevideoer direkte og med høy hastighet. Soldatene har etterspurt en kraftig laptop. Den skal brukes til både modellering av utstyr som skal 3D-printes, men også for video som skal dekodes og prosesseres til og fra dronene.
Dronene de nå bruker gir bilder i høy oppløsning. Det krever også mye datakraft.
– Vi setter stor pris på at Fritt Ukraina kan hjelpe oss også med dette. Behovet vårt er ikke ti laptops, men én eller to som er kraftige nok. Derfor er det bedre at vi får det vi konkret har behov for og etterspør, enn at vi mottar mye utstyr, forklarer Lev.
Biler og kjøretøy har de alltid et stort behov for, fordi avdelingene hele tiden må kunne forflytte seg raskt og over lange avstander.
– Vi setter også pris på at de to bilene vi nå får har ganske lav kilometerstand. Når vi forflytter oss mellom ulike operasjonsområder er det viktig at bilene ikke bryter sammen. Eldre biler er også bra, men de bruker vi ved frontlinjen der avstandene er kortere, forteller de.
– Vi har stor nytte av støtten fra støttepartnere og donorer som lytter til og forstår våre behov, forklarer Lev.
Det er takket være den forrige bilen fra Fritt Ukraina de har de kommet seg fra fronten for å møte oss. De hadde vært i kamp samme morgen. og dro direkte tilbake til fronten etterpå.
Les også : Støttekrigerne (DN+)
Allsidige droner med stadig lengre rekkevidde
Denne avdelingen i HUR har spesialisert seg på droner og luft, men opererer også droner i vann og på bakken. De bruker droner både til overvåkning og til offensive anslag og motangrep. I tillegg bruker de droner både til både minelegging og til minerydding. Bruken varierer etter hva slags oppdrag avdelingen utfører.
– En aktiv gruppe i avdelingen bruke opp mot 30-40 droner om dagen. Vi opererer nå med en rekkevidde på rundt 5 km for hver gruppe og vi har flere grupper som jobber i ulike områder samtidig slik at vi kan dekke store områder på en gang, forteller Lev.
Avhengig av vær og årstid kan dronene brukes på en rekke ulike måter.
– I tett snøvær er det vanskelig å fly droner og finne mål. Da kan vi bruke bakkedroner. I dårlig sikt kan vi heller bruke dronene både til å legge miner og å finne og rydde minefelt, forteller han.
Det samme gjelder endringer i landskap og årstider. Om våren er det løv på trærne. Da er det enklere både å gjemme seg og å forflytte seg i skjul.
– I gode forhold kan vi nå fly oppklaringsdroner i opptil 50 km inn over fronten for å få oversikt over russerne og å finne nye mål. Derfor er kamuflasje viktig ikke bare i frontlinjen, men også langt bakover. Selv langt bak frontlinjen maler russerne nå fly og droner på bakken for å forsøke å narre oss. Det skyldes at vi nå både kan overvåke og nå mål så langt bak russernes fremste linjer. Men fly som er malt på bakken kaster ingen skygge, så vi greier å skille de ekte fra de falske, forteller Lev.
Avdelingen bruker også kamikazedroner som kan brukes mot mål på stadig lengre distanser.
– Disse er langt mer kostbare og antallet er derfor også mye lavere. Det er også mye vanskeligere å identifisere målet og bekrefte at det helt sikkert er et militært mål. Slike droner bruker vi derfor sjeldnere, forteller han.
Følger krigens regelverk
– Å bruke droner er det tryggeste for de sivile i områdene der vi opererer. Droner er mye mer presise enn artilleri. Vi bruker først oppklaringsdroner for å finne mål og å få oversikt over eventuelle sivile i området. Etterpå kan angrepsdronene gå inn og angripe målet. Med angrepsdronene greier vi også å skille mellom militære mål og sivile personer. Dette gjør at vi får redusert risikoen for de sivile. Dette er svært viktig siden det jo også bor sivile i områdene der vi opererer, forteller Lev.
Det blir rapportert om en rekke brudd på reglene for krigens folkerett fra russisk side i Ukraina.
– Vi får støtte fra Europa og vi må følge reglene for krig. Det kunne vært fristende å bryte gjeldende ROE – Rules of Engagement, men dersom vi hadde gjort det, så ville vi ikke vært bedre enn russerne, sier Lev. Vi angriper derfor kun militære mål. Vi må også få sikkert bekreftet at målet er militært før vi angriper det. Dette gjør at vi heller ikke kan angripe sivil infrastruktur, kun mål som er klassifisert som legitime og militære mål, sier han.
Sårbar strømforsyning
– Når russerne angriper det sivile strømnettet, går de etter både kraftstasjoner og linjenettet. Ukraina trenger derfor flere luftforsvarssystemer for å beskytte strømnettet, forteller Lev.
Tiden går og vinteren med kaldt klima kommer snart igjen. Den blir svært krevende for sivilbefolkningen dersom strømmen er borte.
– I militæravdelingene er vi vant til tøffe forhold, men vi må også ta vare på og beskytte våre familier hjemme. Vi prøver derfor å skaffe til veie flere små aggregater for å sikre strømforsyningen i husene i hvert fall i deler av tiden når strømmen er borte.
Tilgangen til elektrisitet er viktig, både for sivilbefolkningen i byene er utsatt for jevnlige strømutkoblinger, men også for soldatene ved fronten som skal vinne krigen. For de er forholdene langt verre.
– Vi har to tilnærminger til dette, sier Lev. Det ene er å supplere strømforsyningen med aggregater. Det andre er å styrke luftvernet som skal forsvare strømnettet og kraftproduksjonen. Det er billigere å kjøpe et Patriotbatteri enn å gjenoppbygge et kraftverk. Vi ser frem til å få tilgang til mer og bedre bedre luftvern, ikke bare Patriotraketter, men også andre typer luftvern, sier han.
Les også: Frykter humantitær katastrofe etter energikollaps i Ukraina
Powerbanks redder liv
Soldatene ved fronten trenger strøm for å operere både droner og elektronikk. Samtidig er det risikofylt å bruke aggregater. De lager lyd i tillegg til at de avgir varme som russerne kan detektere. Derfor er batteridrevet stømforsyning bedre og tryggere.
– Både droner, artilleri og flybomber er farlige trusler for oss. Spesielt russernes glidebomber er det vanskelig å beskytte seg mot, forteller de.
Fra Fritt Ukraina har de mottatt flere kraftige EcoFlow bærbare kraftstasjoner. Dette er mobil strømforsyning som leverer nok strøm til å drive elektrisk utstyr også i felten.
– Disse er svært nyttige, sier Lev. Ikke bare bidrar de til at vi kan betjene og lade droner og utstyr. De avgir ikke lyd eller termisk signatur slik som aggregater. Vi trenger også aggregater, men ved fronten er kraftige powerbanks bedre. Der må vi være stille. De er også enklere å transportere når vi forflytter oss. Kraftforsyningen fra Fritt Ukraina redder livene våre ved at vi ikke så lett blir oppdaget av russernes droner, forteller han.
«Til Valhall»
Soldaten “Boz” har på seg t-skjorte med den norske teksten «Til Valhall». Vi får ikke helt tak i bakgrunnen for t-skjorten, men de forteller at også soldater i deres avdeling har deltatt på opptrening utenfor Ukraina, og på opplæring med instruktører fra Norge.
En rekke ukrainske soldater har blitt trent av norske heimevernssoldater, både i Norge og i Storbritannia.
Les mer om: Operasjonene Interflex og Gugne
Antallet ukrainske soldater som trener i Europa er stadig økende. Men nå nærmer vi oss den situasjonen at det er Ukraina som gir tilbake med verdifull erfaring. Ukrainske soldater har nå en kamperfaring og har tilegnet seg strategisk og taktisk kompetanse som både er og vil være verdifull for NATO og militære enheter på tvers av Europa.
– I Europa er de gode på teori, men i Ukraina har vi den praktiske erfaringen, sier soldatene.
Har mistet flere soldater
I tillegg til utstyr og kjøretøy fra Fritt Ukraina så er den moralske støtten også svært viktig. Mange soldater som kommer fra kamper i frontlinjen har det ofte svært tøft både fysisk og psykisk. Disse utfordringene tar de også med seg hjem, så det er til god hjelp også at de opplever å ha støtte.
– Også vår avdeling har hatt tap og vi har mistet flere soldater i kamp, forteller soldatene.
De blir stille når vi spør om hvor mange.
Vi spør om hva som motiverer de til å fortsette å kjempe.
– Det er enkelt; jeg har kone og flere barn, svarer en av soldatene. Så vi har ikke noe annet alternativ enn å seire.
3D-printer egne dronedeler
Etter bestilling har soldatene fått levert flere 3D-printere fra Fritt Ukraina.
– Med disse kan vi printe de delene vi trenger til vårt bruk av dronene. Det er kun fantasien som setter grenser for hva vi kan lage med gode 3D-printerne. De er til svært stor nytte for oss, sier de.
Avdelingen har også tett og løpende kontakt med produsentene av utstyret de bruker og tester i frontlinjen. Det gjør at de hele tiden får forbedret utstyret. Når de bruker dronene og annet utstyr kan de gi produsenten løpende tilbakemeldinger og forslag til forbedringer,
– Noen ganger får vi også raskt tilbakemelding fra produsenten om at feilen allerede er fikset, forteller de.
Denne utvekslingen foregår ikke bare med produsenter i Ukraina, men også med leverandører og produsenter fra utlandet.
– Vi deler gjerne informasjonen slik at våre erfaringer også kan komme andre land til nytte. De erfaringer vi tilegner oss nå vet vi ikke om hvem som vil ha nytte av i fremtiden, sier Lev.
I tillegg til droner i luften og på bakken så har avdelingen benyttet droner også i og på vann.
– Vi har brukt undervannsdroner blant annet til søk etter miner i elver, men akkurat nå opererer vi mest i områder i innlandet uten vann, forteller Lev.
Tett samarbeid med leverandørene
Soldatene bruker både nyutviklet europeisk utstyr, men også utstyr som er produsert for flere år tilbake, og som ikke tidligere har vært brukt eller testet i reelle kamp og krigsscenario.
– Selv del eldre utstyr har et kontinuerlig behov for tilpasning og oppgradering, forteller soldatene.
Akkurat nå er det i Ukraina at utviklingen og forbedring av militært utstyr skjer. Selv en del utstyr som har blitt ansett som topp kvalitet har vist seg å ikke holde mål i krig.
– Det holder ikke at et produkt er godt i teorien når det ikke fungerer i praksis. Vi er veldig åpne for å samarbeide og teste militært utstyr fra andre land i Europa, sier Lev.
Ved forrige transport fikk soldatene personlige førstehjelpspakninger. Innholdet i disse er utviklet i samarbeid mellom Norge og Ukraina.
– For oss er det viktig å dele informasjon. Det medfører at støtten vi får stadig blir bedre og bedre. Så dette er absolutt en vinn-vinn situasjon, sier han.
Han takker også for digitalt feilsøkingsverktøy til bilene.
– Det er et nyttig verktøy som forenkler vedlikeholdet vi kan gjøre selv og som øker både driftssikkerheten og levetiden for bilene, sier Lev.
Soldatene er fast bestemt på å fortsette kampen for å beskytte sitt land og sine familier.
– Vi er her, vi blir her, og vi står på for å forsvare vårt land. Det er vår plikt og ansvar, avslutter de.
Vi møtte soldatenene som del av Fritt Ukraina sin transport nummer 31. Den bestod av ti biler, tre ATV-er, droner, PC-er, powerbanks og kamuflasjenett.
