Over halvparten av landets elektrisitetsproduksjon er bombet og satt ut av spill – sivilbefolkningen lider. Viseborgermester Serhiy Kiral i Lviv frykter at så mye som 80 % av landets kraftproduksjon vil være borte til vinteren.
En kommende vinter uten strøm, kan bety en humanitær katastrofe.
Serhiy Kiral beskriver en by i konstant endring: Lviv har fått en befolkningsøkning på 150 000 på grunn av krigen, hovedsakelig fra mennesker som har flyktet fra de krigsherjede områdene i øst og sør. Byen har unngått store ødeleggelser i gamlebyen og sentrum, men sivil infrastruktur, spesielt energiforsyningen, er blitt hardt rammet.
Kraftstasjonene blir bombet
– Kraftstasjoner og strømnett i utkanten av byen har blitt bombet flere ganger, og størsteparten av kullkraftverkene er ødelagt for godt, forteller Kiral.
Kiral veksler mellom å være viseborgermester og kjempende ved fronten. Han ser for seg en fremtid der Ukrainas energiforsyning vil baseres på kjernekraft og små modulære reaktorer, noe som vil gi et mindre sårbart energinett. I mellomtiden er landet avhengig av flytende naturgass (LNG) for å dekke energibehovet.
Jonny Hesthammer fra Bergen er en av de som nylig har besøkt Ukraina og sett konsekvensene av krigen på nært hold. Hjemme i Norge er han administrerende direktør både i oljeleteselskapet M Vest Energy og i selskapet Norsk Kjernekraft.
Begge selskapene eies av Trond Mohn, som har bidratt med betydelig støtte til Fritt Ukraina.
Hesthammer uttrykker stor bekymring for Ukrainas energiforsyning, spesielt med tanke på den kommende vinteren.
– Halvparten av Ukrainas strømforsyning er borte, og russerne vil sannsynligvis ta ut flere kraftverk frem mot vinteren, sier Hesthammer.
– Dette kan føre til en humanitær katastrofe med rullerende strømbrudd og frosne vannrør, noe som kan resultere i at mange mennesker mister livet.
Sloss for å redde landet, og å sikre strømforsyningen
Hesthammer forteller om “Løven”, som er en av soldatene Fritt Ukraina fikk møte og som fikk overlevert biler og utstyr. “Løven” er svadronsjef i GUR, en avdeling innen etterretningstjenesten som opererer droner ved frontlinjen. De er bekymret for strømforsyningen til familien sin.
Løsningen ved strømbrudd har vært små dieselgeneratorer, men for de større kraftbehovene kreves det betydelig mer ressurser og internasjonal hjelp. Nylig inngikk Norge og Ukraina en ny samarbeidsavtale om energi.
– Disse menneskene slåss for å redde landet og sine familier fra russisk invasjon. De sloss også for å sikre innbyggerne strøm til vinteren, forteller Hesthammer.
Uten tilgang til strøm stopper landet opp. Det vet russerne. Derfor angriper de kullkraftverkene som bidrar med en stor andel av strømproduksjonen. Nå klarer nesten ingen av disse kraftverkene å produsere strøm. I tillegg har russerne overtatt kontrollen over Ukrainas største kjernekraftverk i Zaporizjzja.
Roterende «blackouts» i strømnettet
Lviv rammes allerede av roterende strømkutt «blackouts» flere timer hver eneste dag. Viseborgermester Kiral frykter at situasjonen blir så akutt at de ikke har strøm til å håndtere avløpsvannet.
– Da må vi stoppe vannforsyningen, forteller han.
I tillegg til økt behov for luftvern, prøver Ukraina nå å skaffe til veie nok mobile kraftverk som går på enten diesel eller gass. Her bidrar blant annet Bergen Engines med LNG-motorer.
– Verden, og spesielt Norge, må være på hugget, sier Hesthammer. Det er initiativer på gang for å sikre nok strøm til innbyggerne til vinteren, men behovet for luftvernsystemer for å beskytte mot rakettangrep er kritisk.
Hesthammer understreker at det Ukraina opplever nå, kan være en lærdom for andre land.
– Norge må sørge for en stabil energiforsyning som ikke er avhengig av værforhold eller naboland. Vi må være forberedt på økende geopolitisk ustabilitet.
En reise for å hjelpe
Hesthammer deltok som frivillig på en transport med Fritt Ukraina. I tillegg til ti biler og tre ATV-er hadde de med utstyr som droner, kamuflasjenett, 3D-printere, datautstyr og kraftige powerbanks som ble overlevert direkte til soldatene som skal bruke utstyret.
Soldatene hadde vært i kamp samme morgen og skulle rett tilbake til fronten etterpå. Hesthammer beskriver følelsen av å bidra som både givende og nødvendig.
– Besøket har vært svært lærerikt, både personlig og faglig. Det er sterke inntrykk vi møter. På krigskirkegården “Fields of Mars” så vi hundrevis av graver til unge soldater som har ofret livet sitt. Det er vanskelig å forstå omfanget av situasjonen fra Norge, men når du er her, blir alt mye klarere, sier han.
Hesthammer avslutter med en oppfordring:
– Vi må hjelpe de som er her nå, men også lære og forberede oss for fremtiden. Ukraina trenger vår støtte, og vi må være klar til å beskytte oss selv.
