– Når jeg først har opplevd på nært hold hva som foregår i Ukraina, er det ikke et alternativ for meg å slutte å bidra, sier Ketil Borgvin Dørre (53). Han er månedens frivillig i Fritt Ukraina.
– Å se fedre som begraver sine sønner, stadige bisettelser av falne soldater, hardt skadede soldater i et militærsykehus, tegninger som traumatiserte barn lager på et rehabiliteringshjem, pårørende som daglig besøker kirkegårdene, alt dette er en virkelighet for ukrainerne jeg føler et medansvar for å kunne gjøre noe med. Hver lille bit av bidrag teller, forteller Borgvin Dørre.
Ketil, som bor på Ekeberg i Oslo, har i det meste av sitt liv jobbet i det i sivile liv i Møller Mobility Group. Men han har bakgrunn fra Forsvaret gjennom Sjøkrigsskolen og ubåtvåpenet/operativ tjeneste.
Gufs fra fortiden
Borgvin Dørre vokste opp under den kalde krigen, og fikk sin utdannelse i Forsvaret i kjølvannet av denne.
– I de siste 30 årene, etter glasnost og perestrojka, må jeg innrømme jeg har vært naiv med tanke på den politiske situasjonen øst for oss. I perioden mellom 2014 og 2022 følte jeg på gufset fra den kalde krigen, og fikk en stadig voksende uro for hva som kunne skje. Den uroen fikk jeg dessverre bekreftet uroen i februar 2022, sier han.
Da meldte han seg inn i Fritt Ukraina – og begynte å jobbe som frivillig.
– Med det jeg vet i dag, har ikke denne uroen blitt noe mindre, og for ukrainerne er den vedvarende katastrofen et faktum for lenge siden, og med lite håp om en snarlig eller god løsning. Da jeg gjennom kolleger, som allerede hadde bidratt mye med både innsats og finansielle midler gjennom FU, fikk muligheten til å gjøre noe mer enn å være urolig, trengte jeg ikke betenkningstid.
Til å begynne med hjalp Ketil til med å ta imot og håndtere biler på det gamle lageret til Fritt Ukraina. Etter hvert har han fått mange og varierende oppdrag.
– Min første konvoi for FU gjorde sterkt inntrykk på meg. Siden har jeg fått mange andre inntrykk. Hvert menneske jeg møter har sin egen historie å fortelle, historier som for oss her hjemme er krevende å ta innover seg, og som handler om menneskeskjebner de fleste av oss ikke har forutsetninger til å forstå. De lider tap hver eneste dag, og de lever i en konstant frykt for hva som kan skje i neste sekund, enten med deres kjære eller med dem selv, forteller han.
Viktig formidlingsarbeid
Ketil Borgvin Dørre sier at han blir mer inspirert for hver tur:
– Ukrainerne har ikke bare behov for materiell støtte, de har også behov for menneskelig støtte, og å se at det er noen som bryr seg om dem. Små bidrag fra enkeltmennesker som oss kan derfor også være viktige i deres, og i Europas kamp mot uretten som pågår.
53-åringen håper at flere nordmenn setter seg inn i det som skjer i vårt nabolag:
– Ukrainernes situasjon er allerede godt på vei til å påvirke vår sikkerhetssituasjon i Norge og i resten av Europa, og jeg synes det er et viktig formidlingsarbeid vi gjør her hjemme for å åpne opp øynene til flere. Eller i det minste at vi kan være dypt takknemlige for alt det gode vi har her hjemme.
Ketil Borgvin Dørre er glad for at han får muligheten til å jobbe som frivillig for Fritt Ukraina:
– Jeg er svært takknemlig for, og oppriktig imponert over samtlige av de jeg har lært å kjenne i Fritt Ukrainas organisasjon, de er hver eneste dag en inspirasjonskilde for meg til å mobilisere krefter til å yte og til å bidra med noe av min i-landstid.